Finansordbok

Absolutt avkastning

Avkastningen på en investering målt uavhengig av utviklingen i en referanseindeks eller et marked. En absolutt avkastning på 5 % betyr at investeringen har steget 5 %, uansett hvordan markedet ellers har utviklet seg.

ABS (asset-backed security)

Et verdipapir hvor investorens avkastning og tilbakebetaling er sikret av en underliggende portefølje av finansielle eiendeler, for eksempel billån, leasingavtaler, kredittkortgjeld eller studielån. Tenk på det som at en bank eller finansinstitusjon samler mange lån eller fordringer i en «pakke» og selger rettigheten til de fremtidige betalingene til investorer. Når låntakerne betaler renter og avdrag, går disse innbetalingene videre til investorene som eier ABS-en. Ved å samle mange ulike lån reduseres risikoen knyttet til at én enkelt låntaker ikke betaler, men investorene er fortsatt eksponert for den samlede kredittrisikoen i porteføljen. En ABS kan derfor sees på som en måte å gjøre relativt illikvide utlån om til omsettelige verdipapirer.

Absolutt avkastning

Den faktiske gevinsten eller tapet en investering har gitt i en periode, målt i kroner eller prosent, uten å sammenligne resultatet med en referanseindeks eller andre investeringer. Hvis du investerer 100 000 kroner og verdien øker til 110 000 kroner, har du oppnådd en absolutt avkastning på 10 %. Begrepet brukes ofte i motsetning til relativ avkastning, som måler hvor godt en investering har gjort det sammenlignet med for eksempel Oslo Børs eller et fonds benchmark. En investor som fokuserer på absolutt avkastning er primært opptatt av å tjene penger over tid, uavhengig av hvordan markedet som helhet utvikler seg.

Agentkostnader / prinsipal-agent-kostnader

Kostnader som oppstår når én part (prinsipalen, for eksempel eierne i et selskap) lar en annen part (agenten, for eksempel ledelsen) ta beslutninger på sine vegne, samtidig som partene ikke nødvendigvis har de samme interessene. Ledelsen kan for eksempel ønske høyere lønn, frynsegoder eller lavere risiko, selv om eierne ønsker høyest mulig avkastning. Agentkostnader omfatter både verdien som går tapt som følge av slike interessekonflikter og kostnader ved å begrense dem, for eksempel gjennom kontroll, rapportering, revisjon eller resultatbasert avlønning.

Aggressiv finansieringsstrategi

En finansieringsstrategi der virksomheten bruker relativt mye kortsiktig finansiering, også til å finansiere deler av de mer varige eiendelene eller det permanente behovet for arbeidskapital.

Akkumulerte avskrivninger

Summen av alle avskrivninger som er kostnadsført på en eiendel siden den ble anskaffet. Beløpet viser hvor mye av eiendelens opprinnelige verdi som hittil er avskrevet, og trekkes fra anskaffelseskostnaden for å komme frem til eiendelens bokførte verdi. Dersom en maskin for eksempel kostet 1 million kroner og det totalt er avskrevet 400 000 kroner, er akkumulerte avskrivninger 400 000 kroner og bokført verdi 600 000 kroner.

Aksje

Eierandel i et selskap, der selskapets egenkapital er delt inn i aksjer. Den som eier en aksje, eier dermed en del av selskapet og får normalt rett til en forholdsmessig del av selskapets økonomiske verdier og fremtidige overskudd. Aksjer kan blant annet gi rett til utbytte og stemmerett på generalforsamlingen, avhengig av hvilken aksjeklasse det er snakk om.

Aksjebytte

En transaksjon der aksjer i ett selskap byttes mot aksjer i et annet selskap, i stedet for at oppgjøret skjer helt eller delvis med kontanter. Dette brukes ofte ved oppkjøp, fusjoner eller omorganiseringer, der eierne i selskapet som kjøpes opp mottar aksjer i det overtakende selskapet og dermed fortsetter som eiere i den nye eller sammenslåtte virksomheten. Bytteforholdet bestemmer hvor mange nye aksjer man mottar for hver aksje man gir fra seg.

Aksjemarked / børs

En markedsplass der investorer kjøper og selger aksjer i selskaper. Aksjemarkedet er det brede begrepet og omfatter all handel med aksjer, mens en børs er en organisert og regulert markedsplass der verdipapirer handles etter fastsatte regler, for eksempel Oslo Børs. Prisene på aksjene bestemmes av tilbud og etterspørsel og påvirkes blant annet av forventninger til selskapenes fremtidige inntjening, renter, økonomiske utsikter og investorenes risikovilje.

Aksjeopsjoner

En kontrakt som gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en aksje til en avtalt pris innen eller på et bestemt tidspunkt. En kjøpsopsjon (call) gir rett til å kjøpe aksjen, mens en salgsopsjon (put) gir rett til å selge den. Opsjoner brukes blant annet til spekulasjon, risikostyring og insentivordninger for ansatte. Verdien av en aksjeopsjon avhenger blant annet av aksjekursen, innløsningsprisen, tiden til forfall, volatiliteten i aksjen og rentenivået.

Aksjeselskap (AS)

En selskapsform der virksomheten er en egen juridisk person, adskilt fra eierne. Eierne har normalt begrenset ansvar, som betyr at de i utgangspunktet ikke risikerer mer enn kapitalen de har skutt inn i selskapet. Eierskapet er fordelt på aksjer, og aksjonærene har økonomiske og organisatoriske rettigheter gjennom disse, blant annet rett til eventuell utdeling av utbytte og stemmerett på generalforsamlingen. Selskapsformen brukes både av små og store virksomheter og reguleres av aksjeloven.

Aksjespleis / reverse split

En sammenslåing av flere eksisterende aksjer til et mindre antall aksjer, slik at kursen per aksje øker uten at selskapets samlede markedsverdi i utgangspunktet endres. Ved en aksjespleis på for eksempel 10:1 blir ti gamle aksjer erstattet med én ny aksje, og aksjekursen blir teoretisk ti ganger så høy. Tiltaket brukes ofte når aksjekursen har blitt svært lav, blant annet for å gjøre aksjen mer attraktiv eller oppfylle krav til minste aksjekurs på en børs. Det vanligste norske begrepet er aksjespleis, mens reverse split er den engelske betegnelsen.

Aksjesplitt

En oppdeling av eksisterende aksjer i et større antall aksjer, slik at kursen per aksje reduseres uten at selskapets samlede markedsverdi i utgangspunktet endres. Ved en aksjesplitt på for eksempel 1:5 blir én gammel aksje erstattet med fem nye aksjer, og aksjekursen blir teoretisk en femtedel av den opprinnelige kursen. En aksjesplitt kan blant annet brukes for å gjøre aksjen mer tilgjengelig for investorer eller bedre omsetteligheten i aksjen.

Aksjetilbakekjøp

Når et selskap kjøper tilbake sine egne aksjer fra markedet. Tilbakekjøp brukes ofte som et alternativ eller supplement til utbytte for å tilbakeføre kapital til aksjonærene. Når antallet utestående aksjer reduseres, vil hver gjenværende aksje representere en større eierandel i selskapet, og nøkkeltall som resultat per aksje kan øke dersom resultatet ellers er uendret. Tilbakekjøpte aksjer kan senere slettes, brukes i oppkjøp eller benyttes i aksje- og incentivprogrammer for ansatte.

Aksjonær / egenkapitaleier

En person, virksomhet eller annen investor som eier én eller flere aksjer i et selskap og dermed har en eierandel i virksomheten. Aksjonær er det vanligste og mest presise norske begrepet for en eier av aksjer, mens egenkapitaleier er et bredere begrep som også kan brukes om eiere i andre virksomhetsformer enn aksjeselskaper, for eksempel en sparebank.

Aktiva

Eiendeler og andre økonomiske ressurser som en virksomhet eier eller kontrollerer, og som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler. «Venstresiden av balansen». Aktiva omfatter blant annet kontanter, kundefordringer, varelager, bygninger, maskiner og immaterielle eiendeler, og føres på eiendelssiden i balansen. I moderne norsk regnskap er eiendeler den vanligste betegnelsen, mens aktiva er et mer tradisjonelt regnskapsuttrykk. Entallsformen er aktivum.

Aktivabytteproblemet

En interessekonflikt mellom aksjonærer og långivere som kan oppstå når et selskap har mye gjeld. Etter at finansieringen er på plass, kan aksjonærene ha insentiv til å velge mer risikofylte investeringer enn långiverne opprinnelig forventet, fordi aksjonærene får en stor del av oppsiden dersom investeringen lykkes, mens långiverne bærer en større del av tapet dersom den mislykkes.

Aktuarisk rettferdig / aktuarisk korrekt priset

En pris eller premie som tilsvarer forventningsverdien av de fremtidige utbetalingene, beregnet ved å vekte hvert mulig utfall med sannsynligheten for at det inntreffer, og eventuelt neddiskontere utbetalingene dersom de skjer på ulike tidspunkter. I forsikring innebærer dette for eksempel at premien tilsvarer forsikringsselskapets forventede utbetaling på forsikringen, uten tillegg for administrasjonskostnader, fortjeneste eller andre påslag. Dersom sannsynligheten for et tap på 100 000 kroner er 1 %, vil en aktuarisk rettferdig premie, svært forenklet, være 1 000 kroner. Aktuarisk rettferdig er det mest etablerte faguttrykket.

Alfa (α)

Et mål på hvor mye avkastning en investering har gitt utover det som kan forklares av den risikoen investeringen har tatt, vanligvis målt mot en referanseindeks eller en prismodell som CAPM. En positiv alfa betyr at investeringen har gitt høyere avkastning enn forventet gitt risikoen, mens en negativ alfa betyr lavere avkastning enn forventet. I CAPM-sammenheng omtales dette ofte som Jensens alfa og kan tolkes som investeringens risikojusterte meravkastning.

Alternativkostnad

Verdien av det beste alternativet man gir avkall på når man velger én handling fremfor en annen. Dersom en bedrift bruker 1 million kroner på et prosjekt, er alternativkostnaden ikke bare selve beløpet, men avkastningen den kunne ha oppnådd ved å bruke kapitalen på det beste alternative prosjektet med tilsvarende risiko.

Amortiserende lån / nedbetalingslån

Et lån der hovedstolen betales gradvis ned over lånets løpetid gjennom avdrag. Hver betaling består normalt av både renter og avdrag, slik at restgjelden reduseres etter hvert. Vanlige former er annuitetslån, der terminbeløpet normalt er likt gjennom hele løpetiden, og serielån, der avdragsbeløpet er konstant mens terminbeløpet faller over tid. Nedbetalingslån er det vanligste norske begrepet, mens amortiserende lån er en mer teknisk betegnelse.

Amortisering

Planmessig nedbetaling eller fordeling av et beløp over tid. I forbindelse med lån betyr amortisering at hovedstolen reduseres gjennom avdrag i løpet av lånets levetid. Begrepet brukes også i regnskap om systematisk kostnadsføring av immaterielle eiendeler over deres økonomiske levetid, tilsvarende avskrivninger for varige driftsmidler. Amortisering kan altså, i likhet med avskrivninger, skje uten at det medfører en kontantstrøm.

Annuitet

En serie med like store betalinger som skjer med faste mellomrom over en bestemt periode. Betalingene kan for eksempel være årlige eller månedlige og består i et annuitetslån normalt av både renter og avdrag. Begrepet brukes også mer generelt i finans om regelmessige inn- eller utbetalinger, for eksempel sparing, pensjonsutbetalinger eller leiebetalinger. En annuitet der betalingene skjer ved slutten av hver periode kalles etterskuddsannuitet, mens betaling ved begynnelsen av perioden kalles forskuddsannuitet.

Arbeidskapital

Arbeidskapitalen er et mål på hvor mye større omløpsmidlene er enn den kortsiktige gjelden. Arbeidskapitalen bør være positiv. Stor arbeidskapital betyr store likvide beholdninger, mens liten (eller negativ) arbeidskapital betyr liten (eller ingen) beholdning av likvide midler. Negativ arbeidskapital kan indikere at dersom alle omløpsmidlene (de kortsiktige eiendelene) omgjøres til kontanter, vil det fremdeles ikke være nok til å innfri de kortsiktige forpliktelsene.

Formel:
Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld

Arbitrasje

Muligheten til å oppnå en risikofri gevinst ved å utnytte prisforskjeller på samme eller økonomisk tilsvarende eiendel i ulike markeder eller former. Dersom et verdipapir for eksempel kan kjøpes billigere i ett marked og samtidig selges dyrere i et annet, kan investoren låse inn en gevinst uten markedsrisiko. I velfungerende finansmarkeder vil slike muligheter normalt forsvinne raskt fordi handelen presser prisene mot hverandre. Fravær av arbitrasjemuligheter er et sentralt prinsipp i finansiell prising.

Arbitrasjeprisingsmodellen

En modell for å forklare forventet avkastning på verdipapirer ut fra deres eksponering mot flere systematiske risikofaktorer. I motsetning til CAPM, som bruker én markedsfaktor, åpner modellen for at avkastningen kan påvirkes av flere faktorer, for eksempel renter, inflasjon eller økonomisk vekst. Hovedideen er at dersom to investeringer har samme eksponering mot de relevante risikofaktorene, bør de også ha samme forventede avkastning; ellers kan det oppstå arbitrasje. Modellen omtales også som Arbitrage Pricing Theory (APT) eller arbitrasjeprisingsteorien.

Asymmetrisk informasjon

En situasjon der partene i en transaksjon har ulik tilgang til relevant informasjon. Den ene parten kan dermed vite mer om for eksempel risiko, kvalitet eller egne handlinger enn den andre, noe som kan føre til dårligere beslutninger og ineffektive markeder. I finans kan en låntaker for eksempel kjenne sin egen tilbakebetalingsevne bedre enn banken. Asymmetrisk informasjon er nært knyttet til problemene ugunstig utvalg og moralsk hasard.

At-the-money (ATM) / på innløsningskurs

En opsjon er at-the-money når kursen på den underliggende eiendelen er lik eller svært nær opsjonens innløsningspris. I denne situasjonen har opsjonen liten eller ingen indre verdi, men kan fortsatt ha betydelig tidsverdi frem til forfall. Begrepet brukes både om kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. På norsk brukes ofte uttrykket på pengene, men den engelske betegnelsen ATM er svært vanlig i finans.

Auksjonsbasert børsnotering

En metode for børsnotering der prisen på aksjene fastsettes gjennom en auksjon, basert på investorenes bud, i stedet for at selskapet og tilretteleggerne på forhånd setter en fast emisjonskurs. Investorene oppgir normalt hvor mange aksjer de ønsker å kjøpe og hvilken pris de er villige til å betale, og en markedsklarerende pris fastsettes ut fra samlet tilbud og etterspørsel. Metoden kan bidra til en mer markedsbasert prisfastsettelse og omtales på engelsk gjerne som auction IPO eller Dutch auction IPO.

Avdragsfond / sinking fund

Et fond som bygges opp gjennom regelmessige innbetalinger for å sikre at et lån eller annen gjeld kan tilbakebetales helt eller delvis på et senere tidspunkt. I stedet for at hovedstolen nødvendigvis nedbetales direkte underveis, settes midler av i fondet slik at det finnes kapital tilgjengelig når gjelden forfaller. Ordningen brukes særlig i forbindelse med obligasjonslån og langsiktig gjeld. Den engelske betegnelsen er sinking fund.

Avkastning

Den økonomiske gevinsten eller det økonomiske tapet på en investering over en bestemt periode, vanligvis målt i kroner eller prosent av investert beløp. Avkastningen kan bestå av både løpende inntekter, som renter eller utbytte, og verdiendringer på investeringen, som kursgevinst eller kurstap. I finans brukes avkastning ofte som mål på hvor godt en investering har utviklet seg, og vurderes gjerne i sammenheng med investeringens risiko.

Avkastning på egenkapitalen (ROE)

Et lønnsomhetsmål som viser hvor stor avkastning selskapet skaper på kapitalen som eierne har investert i virksomheten. Beregnes vanligvis som årsresultat dividert på gjennomsnittlig egenkapital. Høy ROE kan tyde på god lønnsomhet, men må vurderes sammen med selskapets finansiering, fordi høy gjeld kan løfte egenkapitalavkastningen gjennom finansiell gearing. Den engelske betegnelsen er Return on Equity (ROE).

Avkastning på investert kapital (ROIC)

Et lønnsomhetsmål som viser hvor effektivt et selskap skaper driftsresultat fra kapitalen som er investert i virksomheten. Beregnes vanligvis som driftsresultat etter skatt (NOPAT) delt på investert kapital, der investert kapital typisk består av egenkapital og rentebærende gjeld fratrukket ikke-driftsrelaterte eiendeler som overskuddslikviditet. ROIC brukes særlig til å vurdere om selskapet skaper verdi: dersom ROIC er høyere enn selskapets WACC, skaper virksomheten i utgangspunktet verdi for kapitaleierne. Den engelske betegnelsen er Return on Invested Capital (ROIC).

Avkastning på totalkapital (TKR)

Et lønnsomhetsmål som viser hvor stor avkastning virksomheten skaper på den samlede kapitalen som er bundet i eiendelene, uavhengig av hvordan virksomheten er finansiert. I norsk regnskapsanalyse beregnes totalkapitalrentabilitet (TKR) ofte som resultat før skatt pluss finanskostnader, dividert på gjennomsnittlig totalkapital. Målet brukes til å vurdere hvor effektivt virksomheten utnytter sine samlede eiendeler.

Avkastningskrav

Den minste forventede avkastningen en investor krever for å være villig til å investere i et prosjekt, selskap eller verdipapir, gitt risikoen ved investeringen. Jo høyere risiko, desto høyere vil avkastningskravet normalt være. I verdsettelse og investeringsanalyse brukes avkastningskravet som diskonteringsrente for å beregne nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. For egenkapital kan avkastningskravet blant annet estimeres med CAPM, mens et selskaps samlede avkastningskrav ofte uttrykkes gjennom WACC.

Avskrivning

En planmessig fordeling av anskaffelseskostnaden for en eiendel over den perioden eiendelen forventes å være i bruk. Avskrivninger gjør at kostnaden ved for eksempel maskiner, kjøretøy eller bygninger resultatføres gradvis i stedet for i sin helhet ved anskaffelsen. Vanlige metoder er lineære avskrivninger og saldoavskrivninger. Avskrivning må skilles fra nedskrivning, som innebærer at bokført verdi reduseres fordi eiendelen har falt i verdi utover det som følger av den ordinære avskrivningsplanen. Avskrivning er en kalkulatorisk kostnad, som ikke innebærer en kontantstrøm.

Avviklingsopsjon

Muligheten til å avslutte et prosjekt eller en investering før planlagt dersom utviklingen blir dårligere enn forventet. Ved å avvikle kan virksomheten begrense fremtidige tap og eventuelt frigjøre kapital gjennom salg av eiendeler eller andre verdier. Verdien av denne fleksibiliteten kan analyseres som en realopsjon, og vil normalt være større jo mer usikker lønnsomheten i prosjektet er og jo høyere gjenvinningsverdi eiendelene har.

Balanse

En regnskapsoppstilling som viser virksomhetens økonomiske stilling på et bestemt tidspunkt, ved å vise hva virksomheten eier, hvordan eiendelene er finansiert, og hvilke forpliktelser den har. Balansen består av eiendeler på den ene siden og egenkapital og gjeld på den andre, og bygger på sammenhengen at eiendeler = egenkapital + gjeld. Balansen er en av hovedoppstillingene i årsregnskapet og brukes blant annet til å vurdere virksomhetens soliditet, likviditet og kapitalstruktur.

Balanseligningen

Totale eiendeler = total gjeld + egenkapital.
Mer detaljert kan balanseligningen skrives slik:
Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig Gjeld + Kortsiktig Gjeld
Forkortes ofte til: AM + OM = EK + LG + KG

Ballongbetaling

En stor betaling som forfaller på obligasjonens eller lånets forfallsdato, typisk etter mindre løpende betalinger.

Ballonglån

Et lån der en relativt stor del av hovedstolen forfaller til betaling ved slutten av lånets løpetid, etter at låntakeren har betalt mindre avdrag underveis. Den store sluttbetalingen kalles ballongbetaling. Ordningen gir lavere løpende betalinger enn et fullt amortiserende lån, men innebærer samtidig at låntakeren må kunne betale eller refinansiere et betydelig beløp ved forfall.

Basisrisiko

Risikoen for at verdien på instrumentet som brukes til sikring (sikringsposisjon), ikke beveger seg helt i takt med eksponeringen som skal sikres. Dette kan for eksempel oppstå når en futureskontrakt brukes til å sikre en vare, rente eller valuta som ikke er helt identisk med det underliggende instrumentet i kontrakten, eller når prisforskjellen mellom dem endrer seg over tid. Basisrisiko innebærer dermed at en hedge kan redusere risikoen betydelig uten å eliminere den fullstendig

Bedriftsansvarsforsikring

En forsikring som dekker virksomhetens økonomiske ansvar dersom den blir erstatningsansvarlig for personskade eller skade på andres eiendom som følge av virksomheten. Forsikringen kan blant annet dekke erstatningskrav, juridisk bistand og saksomkostninger innenfor vilkårene. Den dekker normalt ikke alle typer ansvar, og eksempelvis ansvar knyttet til profesjonell rådgivning kan kreve en egen profesjonsansvarsforsikring.

Begrenset ansvar

Et prinsipp som innebærer at eierne av en virksomhet normalt ikke er personlig ansvarlige for selskapets gjeld utover den kapitalen de har skutt inn. I et aksjeselskap betyr dette at kreditorene som hovedregel må rette krav mot selskapet, ikke mot aksjonærenes private formue. Begrenset ansvar er et viktig kjennetegn ved selskapsformer som AS og ASA, men kan fravikes dersom eieren for eksempel har stilt personlig garanti/kausjon.

Belånt leasing / leveraged lease

En leasingform der utleier finansierer kjøpet av leasingobjektet med en kombinasjon av egenkapital og lån fra én eller flere långivere. Långiverne får normalt sikkerhet i leasingobjektet og/eller de fremtidige leasingbetalingene, mens utleier beholder eierskapet og mottar den gjenværende avkastningen etter at gjelden er betjent. Ordningen brukes særlig ved store og kapitalkrevende eiendeler, som fly, skip eller større industrimaskiner, og er lite utbredt i ordinær norsk leasingfinansiering.

Beslutningstre

En grafisk modell som viser en beslutning som en serie valg og mulige utfall. Treet består typisk av beslutningsnoder, der man velger mellom alternativer, og sannsynlighetsnoder, der utfallet er usikkert og tilordnes sannsynligheter. Beslutningstrær brukes blant annet til å sammenligne prosjekter, investeringer eller strategier ved å beregne forventede kontantstrømmer, verdier eller konsekvenser for de ulike handlingsforløpene.

Best-efforts-IPO / Emisjon uten fulltegningsgaranti

Ved mindre børsnoteringer kan tilretteleggeren forsøke å selge aksjene til best mulig pris uten å garantere at hele emisjonen blir solgt. Slike avtaler kan ha en «all-or-none»-klausul, slik at enten alle aksjene selges, eller emisjonen avlyses.

Beta

Et mål på hvor følsom avkastningen til en aksje eller portefølje er for bevegelser i markedet. En beta på 1 innebærer at investeringen i gjennomsnitt beveger seg omtrent i takt med markedet, mens en beta over 1 betyr høyere markedsfølsomhet og en beta under 1 lavere markedsfølsomhet. I CAPM brukes beta som mål på systematisk risiko, altså den delen av risikoen som ikke kan diversifiseres bort. En negativ beta innebærer at investeringen historisk har hatt en tendens til å bevege seg motsatt av markedet.

bid-ask-spread

Forskjellen mellom høyeste pris en kjøper er villig til å betale (bid) og laveste pris en selger er villig til å akseptere (ask) for et verdipapir. Spennet fungerer som en indirekte handelskostnad: jo større spread, desto dyrere er det normalt å kjøpe og selge raskt. En liten spread kjennetegner gjerne likvide markeder med høy omsetning, mens en stor spread ofte forekommer i mindre likvide eller mer usikre markeder. På norsk brukes også betegnelsene kjøps-/salgsspread og kjøper-selger-spread.

Binomisk opsjonsprisingsmodell

En modell for verdsettelse av opsjoner der prisen på den underliggende eiendelen antas å kunne bevege seg opp eller ned i hvert av flere tidsintervaller, slik at det dannes et binomisk tre av mulige prisutviklinger. Opsjonsverdien beregnes ved å arbeide bakover fra mulige verdier ved forfall, vanligvis ved hjelp av risikonøytrale sannsynligheter og diskontering med risikofri rente. Modellen er særlig nyttig fordi den kan håndtere amerikanske opsjoner, som kan innløses før forfall.

«bird-in-the-hand»-hypotesen / fugl-i-hånden-hypotesen

En teori om utbyttepolitikk som bygger på at investorer foretrekker sikre utbyttebetalinger i dag fremfor mer usikre fremtidige kursgevinster. Dersom investorer oppfatter utbytte som mindre risikabelt enn tilbakeholdt overskudd, kan selskaper med høyere utbytte derfor få et lavere avkastningskrav og høyere verdi. Hypotesen forbindes særlig med Gordon og Lintner og står i kontrast til Modigliani–Millers utbytteirrelevans-teorem, som hevder at utbyttepolitikken under visse forutsetninger ikke påvirker selskapsverdien. Den engelske betegnelsen er vanligst i faglitteraturen.

Black-Scholes-modellen for opsjonsprising

En matematisk modell for verdsettelse av opsjoner, særlig europeiske kjøps- og salgsopsjoner. Modellen beregner opsjonsverdien ut fra blant annet prisen på den underliggende eiendelen, innløsningsprisen, tiden til forfall, volatiliteten og den risikofrie renten. Den bygger på en rekke forenklede forutsetninger, blant annet fravær av arbitrasjemuligheter og kontinuerlig handel, og danner et sentralt grunnlag for moderne opsjonsprising. Modellen omtales også som Black-Scholes-Merton-modellen, etter Fischer Black, Myron Scholes og Robert Merton. Modellen kan ses som grenseverdien av den binomiske modellen når periodene blir stadig kortere.

Blokkjede

En digital metode for å lagre og dele informasjon i en kjede av sammenkoblede datablocker. Hver blokk inneholder data og en kryptografisk kobling til den forrige blokken, noe som gjør historikken vanskelig å endre i ettertid uten at det oppdages. Informasjonen lagres vanligvis på tvers av flere datamaskiner i et nettverk, i stedet for hos én sentral aktør. Teknologien er særlig kjent fra kryptovaluta, men kan også brukes til blant annet registrering av eierskap, transaksjoner og smarte kontrakter. Den engelske betegnelsen er blockchain.

Bokført egenkapital

Verdien av selskapets egenkapital slik den fremgår av balansen, beregnet som eiendeler minus gjeld. Beløpet består typisk av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital, justert for eventuelle utdelinger, tap og andre egenkapitaltransaksjoner. Bokført egenkapital må skilles fra markedsverdien av egenkapitalen, som uttrykker hva investorene verdsetter selskapets aksjer til i markedet og kan være både høyere og lavere enn den bokførte verdien.

Bokført foretaksverdi

Et mål på verdien av et foretak basert på regnskapsførte verdier fremfor markedsverdier. Den beregnes typisk som bokført egenkapital pluss bokført rentebærende gjeld, eventuelt fratrukket kontanter og andre ikke-driftsrelaterte finansielle eiendeler, avhengig av definisjonen som brukes. Begrepet må skilles fra foretaksverdi (enterprise value), som normalt bygger på markedsverdien av egenkapitalen og markedsverdien av netto rentebærende gjeld.

Bokført verdi

En eiendels anskaffelseskost minus akkumulerte avskrivninger.

Bookbuilding / ordrebokbygging

En metode for å fastsette pris og fordeling av aksjer eller obligasjoner i forbindelse med en emisjon eller børsnotering. Tilretteleggerne innhenter indikasjoner fra investorer på hvor mange verdipapirer de ønsker å kjøpe og til hvilken pris, og bygger på denne måten en ordrebok som viser etterspørselen. Informasjonen brukes deretter til å fastsette endelig pris og hvor stor tildeling de ulike investorene får.

Brofinansiering / mellomfinansiering

Midlertidig finansiering som brukes for å dekke et kapitalbehov i perioden frem til mer permanent finansiering eller en forventet innbetaling kommer på plass. Det kan for eksempel være aktuelt ved eiendomskjøp før eksisterende bolig er solgt, eller i selskaper som trenger kapital frem til en emisjon, refinansiering eller transaksjon gjennomføres. Brofinansiering er ofte kortsiktig og kan ha høyere rente eller strengere vilkår enn ordinær langsiktig finansiering. Mellomfinansiering er det vanligste norske begrepet, men ikke så rent sjelden benyttes begrepet brofinansiering, fra bridge financing som er den engelske betegnelsen.

Brutto alfa

Den risikojusterte meravkastningen en investering eller forvalter har skapt før fradrag for kostnader som forvaltningshonorarer, resultatbaserte honorarer og andre investeringskostnader. Brutto alfa viser dermed hvor mye meravkastning selve investeringsstrategien har generert, mens netto alfa viser meravkastningen som tilfaller investoren etter kostnader. Begrepet brukes særlig ved vurdering av aktiv fondsforvaltning og porteføljeforvalteres prestasjoner.

Bruttofortjeneste

Forskjellen mellom salgsinntektene og kostnaden for varene som er solgt, altså varekostnaden. Bruttofortjenesten viser hvor mye virksomheten sitter igjen med fra salget før andre kostnader som lønn, husleie, avskrivninger og renter trekkes fra. Dersom en vare selges for 1 000 kroner og varekostnaden er 600 kroner, er bruttofortjenesten 400 kroner. Målt som prosent av salgsinntektene omtales den gjerne som bruttofortjenestemargin eller bruttomargin

Bruttomargin

Bruttofortjeneste dividert på omsetning.

Bulldog-obligasjoner

Obligasjoner utstedt i britiske pund i Storbritannia av en utenlandsk låntaker. De er en type utenlandsobligasjon, der en utsteder henter kapital i et annet lands marked og i det landets valuta. En norsk eller amerikansk virksomhet som utsteder en obligasjon i pund i det britiske markedet, kan dermed sies å utstede en Bulldog-obligasjon. Den engelske betegnelsen er Bulldog bond.

butterfly-spread / sommerfuglspread

En opsjonsstrategi som kombinerer flere kjøpsopsjoner eller salgsopsjoner med samme forfallsdato, men ulike innløsningspriser, for å tjene på at kursen på den underliggende eiendelen ender nær et bestemt nivå ved forfall. En klassisk butterfly består av fire opsjoner fordelt på tre innløsningspriser, og gir begrenset maksimal gevinst og begrenset maksimal risiko. Strategien brukes typisk når investoren forventer relativt lav volatilitet. Sommerfuglspread er en direkte norsk oversettelse, men butterfly spread er den klart vanligste betegnelsen i finans.

Bærekraftig vekstrate

Den høyeste vekstraten et selskap kan opprettholde over tid uten å hente inn ny egenkapital eller endre sin finansielle politikk vesentlig. Veksten finansieres da gjennom tilbakeholdt overskudd og den eksisterende kapitalstrukturen. Den bærekraftige vekstraten beregnes ofte som egenkapitalavkastning (ROE) multiplisert med tilbakeholdelsesgraden, altså andelen av overskuddet som ikke betales ut som utbytte. Den engelske betegnelsen er sustainable growth rate (SGR).

Børshandlet fond (ETF)

Et investeringsfond som omsettes på børs på samme måte som en aksje. Fondet eier en portefølje av verdipapirer, for eksempel aksjer eller obligasjoner, og mange ETF-er er laget for å følge utviklingen i en bestemt indeks. I motsetning til tradisjonelle fond kan ETF-er normalt kjøpes og selges løpende gjennom børsdagen til markedspris. Den engelske betegnelsen er Exchange-Traded Fund (ETF).

Børsnotering (IPO)

Prosessen der et selskap får aksjene sine tatt opp til handel på en børs. Ved en IPO tilbys aksjer normalt til investorer for første gang som del av overgangen fra privat til børsnotert selskap, ofte samtidig som selskapet henter inn ny kapital eller eksisterende eiere selger aksjer. Prosessen innebærer blant annet verdsettelse, utarbeidelse av prospekt, markedsføring mot investorer og fastsettelse av pris og tildeling. Den engelske betegnelsen er Initial Public Offering (IPO).

CAGR

Et mål på den gjennomsnittlige årlige vekstraten over en periode, beregnet som om verdien hadde vokst med samme prosent hvert år. CAGR tar dermed hensyn til rentes rente-effekten og brukes blant annet til å sammenligne utviklingen i investeringer, inntekter eller andre størrelser over flere år. Målet viser ikke den faktiske veksten i hvert enkelt år, men den konstante årlige vekstraten som ville gitt samme start- og sluttverdi. Den engelske betegnelsen er Compound Annual Growth Rate (CAGR), ofte oversatt til sammensatt årlig vekstrate.

CAPM

En modell som brukes til å beregne hvilket avkastningskrav en investor bør kreve for en investering, basert på investeringens systematiske risiko. Modellen sier at forventet avkastning tilsvarer den risikofrie renten pluss et risikopåslag som bestemmes av investeringens beta og markedets risikopremie. CAPM bygger på at investorer kan diversifisere bort usystematisk risiko, slik at de bare kompenseres for risiko som ikke kan diversifiseres bort. Den engelske betegnelsen er Capital Asset Pricing Model (CAPM).

«captured board» / styre med svekket uavhengighet

Et styre som formelt skal kontrollere og føre tilsyn med ledelsen, men som i praksis har blitt så nært knyttet til ledelsen eller en dominerende eier at uavhengigheten er svekket. Dette kan skyldes personlige relasjoner, økonomiske bindinger, langvarig samarbeid eller at styremedlemmene i stor grad er valgt eller påvirket av den samme ledelsen de skal kontrollere. Et slikt styre kan være mindre tilbøyelig til å utfordre ledelsen og dermed forsterke prinsipal-agent-problemet. Det finnes ikke noe helt etablert norsk faguttrykk som tilsvarer captured board, så styre med svekket uavhengighet eller ledelsesdominert styre er mer forklarende norske betegnelser.

Carried interest

En resultatbasert andel av overskuddet som tilfaller forvalteren av et investeringsfond, særlig innen private equity og venture capital. Forvalteren mottar normalt carried interest først etter at investorene har fått tilbake investert kapital og ofte også oppnådd en avtalt minimumsavkastning, en såkalt hurdle rate. Ordningen skal gi forvalteren økonomiske insentiver til å skape høy avkastning for investorene. En andel på rundt 20 % av overskuddet er vanlig i mange fond, men vilkårene varierer. På norsk brukes blant annet resultatandel, men den engelske betegnelsen carried interest er svært vanlig.

cash-and-carry-strategi

En arbitrasjestrategi der investoren kjøper den underliggende eiendelen i spotmarkedet og samtidig selger en termin- eller futureskontrakt på den samme eiendelen. Strategien er aktuell når futuresprisen er høyere enn det som kan forklares av spotprisen og kostnadene ved å eie og finansiere eiendelen frem til forfall, såkalte cost of carry. Dersom prisforskjellen er stor nok, kan investoren låse inn en tilnærmet risikofri gevinst. Den motsatte strategien kalles reverse cash-and-carry.

CCC

Et mål på hvor lang tid det tar fra en virksomhet betaler for varer eller innsatsfaktorer til den mottar betaling fra kundene. CCC beregnes normalt som lagerdager + kundefordringsdager − leverandørgjeldsdager, og brukes til å vurdere hvor effektivt virksomheten binder og frigjør kapital i den løpende driften. En lav eller negativ CCC innebærer normalt at virksomheten får pengene raskt tilbake, mens en høy CCC betyr at kapital er bundet i arbeidskapital over lengre tid. Den engelske betegnelsen er Cash Conversion Cycle (CCC), ofte oversatt til kontantkonverteringssyklus eller kontantsyklus.

CDO

Et strukturert finansielt produkt der en portefølje av gjeldsinstrumenter, for eksempel lån eller obligasjoner, samles i én struktur og finansieres ved å utstede verdipapirer til investorer. Kontantstrømmene fra de underliggende lånene fordeles mellom ulike transjer med forskjellig prioritet, risiko og forventet avkastning. De sikreste transjene får normalt betaling først, mens de mest risikable transjene absorberer tap først. CDO-er er en form for verdipapirisering og fikk særlig stor oppmerksomhet under finanskrisen i 2007–2009. En vanlig norsk betegnelse er gjeldsforpliktelse med sikkerhet, men den engelske forkortelsen CDO brukes klart mest.

CDO / strukturert gjeldsverdipapir

Et verdipapir som bygger på en portefølje av underliggende gjeld, for eksempel lån, boliglån eller obligasjoner, og der kontantstrømmene fra gjelden fordeles mellom ulike transjer med forskjellig risiko og prioritet. De mest senior transjene får normalt betaling først og tar tap sist, mens de mest junior transjene absorberer tap først og har høyere forventet avkastning. CDO-er er en form for verdipapirisering og brukes til å ompakke kredittrisiko i verdipapirer med ulike risikoprofiler. Forkortelsen CDO brukes ofte også her til lands, og står for Collateralized Debt Obligation.

CDS

En finansiell kontrakt som fungerer som en form for beskyttelse mot at en låntaker misligholder gjelden sin. Kjøperen av en CDS betaler en løpende premie til selgeren, og mottar til gjengjeld en utbetaling dersom en avtalt kreditthendelse, for eksempel mislighold eller konkurs, inntreffer. CDS brukes både til å sikre kredittrisiko og til å spekulere i endringer i kredittverdigheten til selskaper eller stater. Prisen på beskyttelsen uttrykkes gjerne som en CDS-spread, der en høyere spread normalt indikerer at markedet vurderer kredittrisikoen som høyere. På norsk brukes betegnelsen kredittapsbytteavtale, men den engelske forkortelsen CDS er klart mest vanlig.

Chapter 11-reorganisering (USA)

En amerikansk konkursordning som normalt gjør det mulig for et selskap med økonomiske problemer å fortsette driften mens gjelden og virksomheten restruktureres under tilsyn av en konkursdomstol. Selskapet beholder vanligvis kontrollen over virksomheten som debtor in possession, samtidig som det utarbeides en reorganiseringsplan som blant annet bestemmer hvordan ulike kreditorer og eiere skal behandles. Planen kan innebære utsatt eller redusert gjeld, endrede avtaler, salg av eiendeler eller annen omstrukturering, og må oppfylle lovens krav og godkjennes av domstolen. Den nærmeste norske parallellen til amerikansk Chapter 11 er rekonstruksjonsforhandling.

CML

En linje som viser sammenhengen mellom forventet avkastning og total risiko for effektive porteføljer som består av en kombinasjon av den risikofrie plasseringen og markedsporteføljen. Risikoen måles ved standardavvik, og linjens helning tilsvarer markedsporteføljens Sharpe-ratio. Porteføljer som ligger på kapitalmarkedslinjen gir høyest mulig forventet avkastning for et gitt nivå av total risiko. CML bygger på CAPM og må skilles fra verdipapirmarkedslinjen (SML), som bruker beta og gjelder for enkeltverdipapirer så vel som porteføljer. Den engelske betegnelsen er Capital Market Line (CML).

Covenants / lånebetingelser

Avtalefestede krav eller begrensninger som en låntaker må overholde så lenge et lån består. De brukes for å beskytte långiveren og kan for eksempel stille krav til bestemte finansielle nøkkeltall, begrense ytterligere gjeldsopptak eller stille vilkår for utbytte og salg av eiendeler. Finansielle covenants kan for eksempel være krav til egenkapitalandel, rentedekningsgrad eller gjeldsgrad, mens ikke-finansielle covenants kan gjelde rapportering eller andre handleplikter. Brudd på slike vilkår kan gi långiver rett til å kreve tiltak, reforhandle lånet eller i alvorlige tilfeller kreve lånet tilbakebetalt.

credit default swap (CDS) / kredittapsbytteavtale

En finansiell kontrakt som gir beskyttelse mot kredittrisiko knyttet til en bestemt låntaker eller gjeldsforpliktelse. Kjøperen av kontrakten betaler en løpende premie til selgeren, som til gjengjeld må kompensere kjøperen dersom en avtalt kreditthendelse, som mislighold eller konkurs, inntreffer. CDS brukes både til sikring og spekulasjon, og prisen uttrykkes gjerne som en CDS-spread, der en høyere spread normalt indikerer høyere oppfattet kredittrisiko. På norsk brukes blant annet betegnelsen kredittapsbytteavtale, men den engelske forkortelsen CDS er klart vanligst.

Daglig leder / administrerende direktør (CEO)

Personen som har ansvar for den løpende ledelsen av virksomheten og for at driften skjer innenfor rammene og retningslinjene som er fastsatt av styret. I et aksjeselskap skal daglig leder blant annet sørge for forsvarlig organisering, rapportere til styret og følge styrets vedtak, mens saker av uvanlig art eller stor betydning normalt hører under styret. Administrerende direktør og CEO (Chief Executive Officer) brukes ofte som stillingstitler for samme funksjon, men daglig leder er den formelle betegnelsen i norsk selskapsrett.

Dark pools

Private handelsplattformer der kjøps- og salgsordre i verdipapirer ikke vises offentlig i ordreboken før handelen er gjennomført. De brukes særlig av store institusjonelle investorer som ønsker å handle store volum uten å påvirke markedsprisen unødvendig. Fordelen er mindre markedspåvirkning, mens ulempen er lavere transparens enn på ordinære børser. På norsk brukes vanligvis den engelske betegnelsen dark pools, eventuelt mørke handelsplattformer.

Dekket renteparitet

En sammenheng i valutamarkedet som sier at forskjellen mellom rentenivået i to land skal motsvares av forskjellen mellom spotkursen og terminkursen på valutaene, når valutarisikoen sikres med en terminavtale. Dersom sammenhengen ikke holder, kan det i teorien oppstå arbitrasjemuligheter ved å låne i én valuta, plassere i en annen og samtidig sikre fremtidig valutakurs.

derivat / derivatverdipapir

Et finansielt instrument der verdien/kontantstrømmer avhenger av utviklingen i en annen eiendel, pris eller variabel, for eksempel en aksje, rente, valuta, råvare eller indeks. Derivater brukes blant annet til sikring, spekulasjon og arbitrasje. Vanlige typer derivater er opsjoner, terminer, futures og swapper.

Direkteavkastning / utbytteyield

Et nøkkeltall som viser hvor stort årlig utbytte en aksje gir i forhold til aksjekursen. Det beregnes som utbytte per aksje dividert på aksjekursen og uttrykkes vanligvis i prosent. En aksje med kurs 100 kroner og årlig utbytte på 5 kroner har dermed en direkteavkastning på 5 %. Nøkkeltallet sier noe om den løpende kontantavkastningen fra utbytte, men tar ikke hensyn til kursendringer. Den engelske betegnelsen er dividend yield.

Direkte notering

En metode for børsnotering der et selskaps eksisterende aksjer tas opp til handel på en børs uten at selskapet nødvendigvis gjennomfører en tradisjonell emisjon eller bruker tilretteleggere til å selge aksjer til investorer på forhånd. Eksisterende aksjonærer kan dermed selge aksjene sine direkte i markedet når handelen starter, og markedsprisen bestemmes gjennom tilbud og etterspørsel. Dette skiller seg fra en IPO, der børsnoteringen normalt kombineres med en organisert salgsprosess og ofte kapitalinnhenting. Ikke så vanlig i Norge, men forekommer.

Diskontering

Prosessen med å omregne en fremtidig kontantstrøm eller verdi til hva den er verdt i dag. Dette gjøres ved hjelp av en diskonteringsrente, som blant annet reflekterer tidsverdien av penger og risikoen knyttet til de fremtidige kontantstrømmene. Jo høyere diskonteringsrente eller jo lenger frem i tid betalingen ligger, desto lavere blir nåverdien.

Diskonteringsfaktor

Verdien i dag av én krone som mottas på et fremtidig tidspunkt.

Diskonteringslån / forskuddsrentelån

En type kortsiktig mellomfinansiering der renten betales ved starten av låneperioden ved at långiveren trekker renten fra låneprovenyet ved utbetaling.

Diskonteringsrente

Renten som brukes til å omregne fremtidige kontantstrømmer til nåverdi. Diskonteringsrenten reflekterer tidsverdien av penger og, når det er relevant, risikoen knyttet til kontantstrømmene. Jo høyere diskonteringsrente, desto lavere blir nåverdien av en fremtidig betaling. I investeringsanalyse og verdsettelse brukes ofte investeringens avkastningskrav som diskonteringsrente.

Disposisjonseffekten

En tendens blant investorer til å selge investeringer som har steget i verdi for tidlig, samtidig som de beholder investeringer som har falt i verdi for lenge. Atferden kan blant annet forklares med tapsaversjon og ønsket om å unngå å realisere et tap, mens det oppleves positivt å «sikre» en gevinst. Effekten kan føre til dårligere investeringsbeslutninger dersom kjøpskursen får for stor betydning for vurderingen av om en investering bør beholdes eller selges.

Diversifiserbar risiko

Den delen av risikoen ved en investering som kan reduseres eller i stor grad fjernes ved å spre investeringene på flere selskaper, bransjer eller eiendeler. Risikoen skyldes forhold som er spesifikke for enkeltbedrifter eller sektorer, for eksempel ledelsesproblemer, produktfeil eller streik. Diversifiserbar risiko omtales også som usystematisk risiko eller selskapsspesifikk risiko, og investorer får normalt ikke betalt for å bære denne typen risiko fordi den kan diversifiseres bort.

Diversifisering

Å spre investeringer på flere selskaper, bransjer, markeder eller eiendeler for å redusere den samlede risikoen i en portefølje. Effekten oppstår fordi investeringene ikke beveger seg helt likt, slik at svak utvikling i én investering kan motvirkes av bedre utvikling i en annen. Diversifisering kan redusere usystematisk risiko, men kan ikke fjerne

Down round / emisjonsrunde til lavere verdsettelse

En kapitalinnhenting der et selskap utsteder nye aksjer til en lavere verdsettelse enn i forrige finansieringsrunde. Dette innebærer normalt at eksisterende aksjonærer blir utvannet på mindre gunstige vilkår, og kan signalisere at selskapets utsikter eller markedsforholdene har svekket seg. Slike emisjoner er særlig vanlige i venture capital-finansierte selskaper og kan utløse bestemmelser om anti-dilution som beskytter enkelte tidligere investorer mot deler av utvanningen. Den engelske betegnelsen down round er svært vanlig også her til lands.

Driftsmargin

Et lønnsomhetsmål som viser hvor stor andel av salgsinntektene som blir igjen som driftsresultat etter at virksomhetens ordinære driftskostnader er trukket fra. Beregnes vanligvis som driftsresultat (EBIT) dividert på salgsinntekter og uttrykkes i prosent. En høy driftsmargin betyr normalt at virksomheten beholder en større del av inntektene som resultat fra den ordinære driften før renter og skatt.

Driftsmessig giring / operasjonell gearing

Et mål på hvor følsomt driftsresultatet er for endringer i salgsinntektene, som følge av forholdet mellom faste og variable kostnader. Virksomheter med høye faste kostnader og relativt lave variable kostnader har høy operasjonell gearing, fordi en liten endring i omsetningen kan gi en stor prosentvis endring i driftsresultatet (EBIT). Høy operasjonell gearing kan derfor gi stor resultatvekst når salget øker, men også store resultatfall når salget svekkes. Begrepet må skilles fra finansiell gearing, som skyldes bruk av gjeld i finansieringen.

Driftsresultat

Resultatet fra virksomhetens ordinære drift før finansinntekter, finanskostnader og skatt. Det beregnes som driftsinntekter minus driftskostnader, inkludert blant annet lønn, varekostnader og avskrivninger. Driftsresultatet brukes til å vurdere lønnsomheten i selve virksomheten, uavhengig av hvordan den er finansiert. I mange sammenhenger tilsvarer driftsresultatet EBIT (Earnings Before Interest and Taxes).

Driftsresultat etter skatt (NOPAT)

Et mål på resultatet fra virksomhetens ordinære drift etter skatt, men før finansieringskostnader og effekten av hvordan selskapet er finansiert. NOPAT beregnes normalt ved å ta driftsresultat (EBIT) og trekke fra beregnet skatt på dette resultatet. Målet brukes blant annet i beregning av ROIC og i verdsettelse fordi det viser hvor mye resultat selve driften skaper etter skatt, uavhengig av gjeld og rentekostnader. Forkortelsen står for Net Operating Profit After Tax.

Driftssyklus

Tiden det (i snitt) tar fra en virksomhet kjøper inn varer eller andre innsatsfaktorer til den mottar betaling fra kundene for salget. Driftssyklusen består dermed normalt av tiden varene ligger på lager og tiden det tar å få inn betaling fra kundene, altså lagerdager + kundefordringsdager. Den må skilles fra kontantkonverteringssyklusen (CCC), som også tar hensyn til hvor lenge virksomheten kan vente med å betale leverandørene.

DuPont-modellen

En analysemodell som deler opp egenkapitalavkastningen (ROE) i flere underliggende drivere for å vise hva som faktisk skaper lønnsomheten. I den vanligste treleddsvarianten forklares ROE gjennom resultatmargin, kapitalens omløpshastighet og egenkapitalmultiplikator, slik at man kan se om høy avkastning skyldes god margin, effektiv bruk av eiendeler eller høy finansiell gearing. Modellen brukes derfor til å analysere og sammenligne selskapers lønnsomhet mer detaljert enn ved bare å se på ROE alene.

Durasjon

Et mål på hvor følsom verdien av en obligasjon eller annen rentebærende investering er for endringer i markedsrenten. Durasjon uttrykkes i år og kan også tolkes som den vektede gjennomsnittlige tiden frem til investor mottar investeringens kontantstrømmer. Jo høyere durasjon, desto mer vil kursen normalt falle når renten stiger, og stige når renten faller. Macaulay-durasjon måler den tidsvektede kontantstrømmen, mens modifisert durasjon brukes direkte til å anslå hvor mye obligasjonskursen endres ved en liten renteendring.

durasjonsmismatch / durasjonsgap

En forskjell mellom durasjonen på en virksomhets eiendeler og forpliktelser som gjør verdien av disse ulikt følsom for renteendringer. Dette er særlig relevant for banker og andre finansinstitusjoner, der et betydelig durasjonsgap kan føre til at markedsverdien av eiendeler og gjeld endres forskjellig når renten beveger seg, og dermed påvirker egenkapitalverdien. Durasjonsmismatch er det generelle fenomenet, mens durasjonsgap ofte brukes om et konkret mål på forskjellen, gjerne justert for forholdet mellom gjeld og eiendeler. Begrepene er sentrale i styring av renterisiko.

Durasjonsnøytral portefølje

En portefølje som er satt sammen slik at den samlede følsomheten for små endringer i rentenivået er tilnærmet null. Dette oppnås ved å kombinere posisjoner med ulik durasjon, slik at renteeksponeringene motvirker hverandre. En slik portefølje vil derfor i liten grad påvirkes av små, parallelle skift i rentekurven, selv om den fortsatt kan være utsatt for andre former for renterisiko, som endringer i rentekurvens form. Strategien brukes blant annet til sikring og i aktiv-passiva-styring.

EAB

Et mål som omregner et prosjekts netto nåverdi (NPV) til et konstant årlig beløp over prosjektets levetid. Metoden er særlig nyttig når man skal sammenligne gjensidig utelukkende investeringer med ulik levetid, fordi hvert prosjekts nåverdi uttrykkes som en sammenlignbar årlig annuitet. Prosjektet med høyest EAB er normalt å foretrekke, forutsatt at prosjektene kan gjentas eller erstattes på sammenlignbare vilkår. På norsk brukes gjerne ekvivalent årlig annuitet (EAA); EAB er den engelske forkortelsen for Equivalent Annual Benefit.

EAR

Engelsk forkortelse for «effective annual rate» / effektiv årlig rente. For forklaring, se effektiv årlig rente.

EBITDA

Resultat før renter, skatt, avskrivninger og amortisering. Forkortelsen står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization.

EBIT / driftsresultat før renter og skatt

Foretakets resultat før rentekostnader og skatt er trukket fra. Forkortelsen EBIT brukes normalt også på norsk og står for Earnings Before Interest and Taxes..

EBIT-margin

EBIT dividert på omsetning. Uttrykker hvor stor andel av salgsinntektene som står igjen før renter og skatt.

EBIT-nullpunkt

Omsetningsnivået der et prosjekts EBIT er lik null.

Effektivt marked

Et marked der kapitalkostnaden på en investering bare avhenger av systematisk risiko, ikke diversifiserbar risiko.

Effektiv årlig rente

Den faktiske årlige renten når det tas hensyn til at renter kan beregnes og legges til kapitalen flere ganger i løpet av året. Dersom en nominell rente for eksempel kapitaliseres månedlig, vil den effektive årlige renten være høyere enn den nominelle renten på grunn av rentes rente-effekten. Begrepet brukes for å gjøre renter med ulik kapitaliseringsfrekvens sammenlignbare på årsbasis.

Effisiensfronten

Kurven som viser de porteføljene som gir høyest mulig forventet avkastning for hvert nivå av risiko, eller lavest mulig risiko for hvert nivå av forventet avkastning. Porteføljer på effisiensfronten er dermed effisiente porteføljer, fordi det ikke finnes noen annen portefølje som både har høyere forventet avkastning og lavere risiko. Begrepet er sentralt i moderne porteføljeteori (MPT) og forbindes særlig med Harry Markowitz. Den engelske betegnelsen er efficient frontier.

Effisient portefølje

En portefølje som gir høyest mulig forventet avkastning for et gitt nivå av risiko, eller lavest mulig risiko for et gitt nivå av forventet avkastning. En slik portefølje ligger på effisiensfronten og er optimal i den forstand at ingen annen portefølje kan tilby både høyere forventet avkastning og lavere risiko. Begrepet er sentralt i moderne porteføljeteori (MPT).

Egenandel

Den delen av et forsikringstap som ikke dekkes av forsikringen, og som forsikringstakeren selv må betale.

Egenkapital

Kapital som tilhører eierne av en virksomhet, og som i regnskapet utgjør forskjellen mellom eiendeler og gjeld. I et aksjeselskap består den blant annet av innskutt kapital og opptjent egenkapital, og fungerer som en risikobærende buffer for kreditorene. Begrepet brukes også mer generelt om den delen av en investering som finansieres med egne midler fremfor lån, for eksempel egenkapitalen ved kjøp av bolig eller i et investeringsprosjekt. I finans kan egenkapital dessuten brukes om markedsverdien av eiernes krav på selskapet, altså verdien som tilfaller aksjonærene etter at gjelden er trukket fra.

Egenkapitalkostnad / avkastningskrav på egenkapital

Den avkastningen eierne krever for å stille egenkapital til disposisjon for virksomheten, gitt risikoen de påtar seg. Egenkapitalkostnaden er dermed selskapets kostnad ved å finansiere seg med egenkapital, selv om den ikke innebærer en kontraktsfestet betaling på samme måte som renter på gjeld. Den brukes blant annet som avkastningskrav ved verdsettelse av egenkapital og som en komponent i WACC. For børsnoterte selskaper estimeres egenkapitalkostnaden ofte ved hjelp av CAPM.

Egenkapitalmultiplikator

Et mål på hvor stor virksomhetens samlede eiendeler er i forhold til egenkapitalen, og dermed på graden av finansiell gearing. Den beregnes som totalkapital dividert på egenkapital. En egenkapitalmultiplikator på 2 betyr at selskapet har eiendeler tilsvarende dobbelt så mye som egenkapitalen, og at resten i hovedsak er finansiert med gjeld. Jo høyere egenkapitalmultiplikator, desto større er normalt gjeldsfinansieringen og den finansielle risikoen. Målet inngår blant annet i DuPont-modellen.

Egenkapitalrentabilitet / ROE

Et lønnsomhetsmål som viser hvor stor avkastning virksomheten skaper på eiernes bokførte egenkapital. Beregnes vanligvis som årsresultat dividert på gjennomsnittlig egenkapital og uttrykkes i prosent. Høy egenkapitalrentabilitet kan tyde på god lønnsomhet, men må vurderes sammen med virksomhetens finansielle gearing, fordi høy gjeld kan øke avkastningen på egenkapitalen samtidig som risikoen øker. Den engelske betegnelsen er Return on Equity (ROE).

Egenkonstruert utbytte

Et kontantbeløp en investor skaper selv ved å selge en liten del av aksjebeholdningen, i stedet for å motta tilsvarende beløp som ordinært utbytte fra selskapet. Begrepet er særlig knyttet til Modigliani–Millers utbytteirrelevans-teorem, der poenget er at en investor under visse idealiserte forutsetninger kan «lage sitt eget utbytte» dersom selskapet betaler ut mindre enn investoren ønsker. Tilsvarende kan en investor som mottar mer utbytte enn ønsket, bruke utbetalingen til å kjøpe flere aksjer. Den engelske betegnelsen er homemade dividend.

Eiendeler

Økonomiske ressurser som en virksomhet eier eller kontrollerer, og som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler. Eiendeler kan være omløpsmidler, som kontanter, kundefordringer og varelager, eller anleggsmidler, som bygninger, maskiner og immaterielle eiendeler. I balansen utgjør eiendelene den ene siden av regnskapsligningen, der eiendeler = egenkapital + gjeld. Aktiva er et eldre og mer tradisjonelt uttrykk for det samme.

Eiendelsbeta

Et fornorsket uttrykk. Den engelske betegnelsen er asset beta eller unlevered beta. Et mål på den systematiske risikoen i selskapets underliggende virksomhet, uavhengig av hvordan selskapet er finansiert. Eiendelsbeta reflekterer dermed risikoen i selskapets eiendeler og drift før effekten av gjeld tas med, og kan beregnes ved å fjerne effekten av finansiell gearing fra selskapets egenkapitalbeta. Begrepet brukes blant annet ved sammenligning av selskaper med ulik kapitalstruktur og ved estimering av avkastningskrav.

Ekstraordinært utbytte

Utbytte som besluttes og utbetales utenom selskapets ordinære årlige utbytteprosess, ofte fordi selskapet har opparbeidet overskuddslikviditet, solgt eiendeler eller ønsker å tilbakeføre kapital til aksjonærene. I norske aksjeselskaper kan slikt utbytte deles ut på grunnlag av en mellombalanse når vilkårene i aksjeloven er oppfylt. Ekstraordinært utbytte må derfor skilles fra ordinært utbytte som vedtas på grunnlag av årsregnskapet.

Ekvivalent årlig kostnad (EAC)

Et mål som omregner nåverdien av et prosjekts samlede kostnader til et konstant årlig beløp med samme nåverdi over prosjektets levetid. Metoden brukes særlig til å sammenligne alternativer med ulik levetid som gir samme eller tilsvarende nytte, for eksempel ulike maskiner eller utstyrsløsninger. Alternativet med lavest EAC vil normalt være det mest kostnadseffektive, forutsatt at alternativene kan erstattes eller gjentas på sammenlignbare vilkår. Den engelske betegnelsen er Equivalent Annual Cost (EAC).

Endelig prospekt

Den endelige, offentliggjorte versjonen av et prospekt som inneholder den informasjonen investorer skal bruke som grunnlag for en investeringsbeslutning ved for eksempel en emisjon eller børsnotering. Det beskriver blant annet selskapet, virksomheten, risikofaktorer, økonomisk informasjon, verdipapirene som tilbys og vilkårene for tilbudet. Et endelig prospekt må skilles fra et foreløpig prospekt, som kan publiseres før alle opplysninger, som endelig pris eller antall aksjer, er fastsatt.

énfaktormodell

En modell som forklarer avkastningen til et verdipapir eller en portefølje ut fra eksponeringen mot én felles risikofaktor. Avkastningen deles typisk i en forventet komponent, følsomheten overfor faktoren og en selskaps- eller verdipapirspesifikk restkomponent. Dersom markedsavkastningen brukes som den eneste faktoren, får man en markedsmodell, mens CAPM er en énfaktormodell der den systematiske risikoen uttrykkes gjennom beta. Enfaktormodeller brukes blant annet til å analysere risiko, avkastning og samvariasjon mellom verdipapirer.

Enhjørning / unicorn

Et privateid oppstartsselskap som har oppnådd en verdsettelse på minst én milliard amerikanske dollar uten å være børsnotert. Begrepet brukes særlig om raskt voksende teknologiselskaper og venturefinansierte selskaper, og oppsto fordi slike selskaper tidligere ble ansett som svært sjeldne. Verdsettelsen bygger normalt på priser satt i private finansieringsrunder og er derfor ikke nødvendigvis det samme som en markedsverdi fastsatt gjennom løpende handel på børs. Den engelske betegnelsen er unicorn.

Enkeltpersonforetak

En virksomhetsform der én fysisk person driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Foretaket er ikke en egen juridisk person adskilt fra innehaveren, og eieren har derfor personlig og ubegrenset ansvar for virksomhetens gjeld og forpliktelser. Overskuddet skattlegges hos innehaveren personlig, og det er ikke noe krav om innskutt aksjekapital slik som i et aksjeselskap. Forkortelsen ENK brukes ofte om enkeltpersonforetak.

EPS (Earnings Per Shares)

Et nøkkeltall som viser hvor stor del av selskapets resultat som tilfaller hver utestående aksje. Det beregnes normalt som resultat etter skatt tilordnet ordinære aksjonærer dividert på veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer i perioden. EPS brukes blant annet til å vurdere lønnsomhet per aksje og inngår i beregningen av P/E-forholdet. Fortkortelsen EPS er ikke uvanlig å bruke i Norge, men det er også vanlig å omtale det som resultat per aksje.

ESO (lederopsjoner)

Opsjoner som gis til ansatte eller ledere som en del av kompensasjonen, og som gir rett til å kjøpe aksjer i selskapet til en forhåndsbestemt innløsningspris etter at bestemte vilkår er oppfylt. Ordningene har ofte en opptjeningsperiode (vesting) og kan være betinget av fortsatt ansettelse eller bestemte resultatmål. Formålet er vanligvis å knytte de ansattes økonomiske interesser tettere til aksjonærenes og dermed redusere prinsipal-agent-problemet. ESO står vanligvis for Employee Stock Options, så ansattopsjoner er et mer presist norsk hovedbegrep enn lederopsjoner; lederopsjoner er en undergruppe der mottakerne er medlemmer av ledelsen.

Etableringsgebyr

Et gebyr låntakeren betaler banken for å etablere et lån. Kan ha stor innvirkning på effektiv rente for en finansiering, særlig ved lavt finansiert beløp.

ETF

Et investeringsfond som omsettes på børs på samme måte som en aksje. Fondet eier en portefølje av verdipapirer, for eksempel aksjer eller obligasjoner, og mange ETF-er er laget for å følge utviklingen i en bestemt indeks. I motsetning til tradisjonelle fond kan ETF-er normalt kjøpes og selges løpende gjennom børsdagen til markedspris. Den engelske betegnelsen er Exchange-Traded Fund (ETF).

Etterfølgende egenkapitalemisjon (SEO)

En emisjon der et allerede børsnotert selskap utsteder nye aksjer etter at selskapet tidligere har gjennomført sin børsnotering. Formålet er vanligvis å hente inn ny egenkapital til for eksempel investeringer, oppkjøp, nedbetaling av gjeld eller styrking av balansen. En SEO kan føre til utvanning av eksisterende aksjonærers eierandeler dersom de ikke deltar i emisjonen. Den engelske betegnelsen er Seasoned Equity Offering (SEO). På norsk er etterfølgende aksjeemisjon eller ganske enkelt emisjon i et børsnotert selskap mer naturlige betegnelser enn «etterfølgende egenkapitalemisjon».

Eurobonds / euroobligasjoner

Obligasjoner som utstedes i en valuta som er forskjellig fra valutaen i landet eller markedet der de utstedes. «Eurobond» er en internasjonal markedsbetegnelse og betyr ikke nødvendigvis obligasjon i euro. Slike obligasjoner plasseres gjerne internasjonalt gjennom et syndikat av banker og brukes av selskaper, stater og andre store låntakere for å hente kapital i internasjonale markeder. Euroobligasjon er den norske betegnelsen, men må ikke forveksles med en obligasjon denominert i euro.

Europeiske opsjoner

Opsjoner som bare kan innløses på selve forfallsdatoen, i motsetning til amerikanske opsjoner, som kan innløses når som helst frem til og med forfall. Betegnelsen sier ikke noe om hvor opsjonen handles eller hvilket marked den tilhører, men kun om når innløsningsretten kan benyttes. Europeiske opsjoner er ofte enklere å verdsette enn amerikanske opsjoner fordi muligheten for tidlig innløsning ikke må tas hensyn til.

Ex-dato / ex-utbyttedato

Datoen en aksje begynner å handles uten rett til det sist vedtatte utbyttet. For å ha rett til utbyttet må investoren normalt ha kjøpt aksjen senest handelsdagen før ex-datoen. På ex-datoen vil aksjekursen, alt annet likt, teoretisk falle med omtrent størrelsen på utbyttet per aksje fordi nye kjøpere ikke lenger får denne utbetalingen. Den engelske betegnelsen er ex-dividend date.

Exit-strategi

En plan for hvordan en investor, gründer eller eier skal realisere verdien av investeringen og helt eller delvis trekke seg ut av eierskapet. Vanlige former for exit er salg til en industriell kjøper, salg til en annen investor, børsnotering (IPO) eller tilbakekjøp av aksjer. I private equity og venture capital er exit-strategien sentral allerede ved investeringen, fordi fondet normalt har en begrenset investeringshorisont og må realisere investeringen for å kunne tilbakeføre kapital og avkastning til investorene. Exit-strategi er den klart vanligste norske betegnelsen, men kan også oversettes til realiseringsstrategi.

Factoring

En finansierings- og administrasjonstjeneste der en virksomhet overfører eller belåner kundefordringer hos et factoringforetak eller en bank. Virksomheten kan dermed få tilgang til penger før kundene faktisk har betalt, samtidig som factoringforetaket ofte kan håndtere fakturaoppfølging, innkreving og reskontro. Factoring kan være med eller uten overtakelse av kredittrisikoen, avhengig av avtalen. På norsk brukes vanligvis betegnelsen factoring, men fordringsfinansiering er en mer beskrivende betegnelse.

Factoringforetak / factors

Foretak som kjøper andre selskapers kundefordringer og som er en vanlig kilde til sikret kortsiktig finansiering.

Factor rate

En faktor som brukes til å fastsette det totale beløpet som skal tilbakebetales på enkelte former for kortsiktig bedriftsfinansiering, særlig merchant cash advances. Faktoren multipliseres med beløpet som mottas; dersom en virksomhet får 100 000 kroner med en factor rate på 1,20, skal den totalt tilbakebetale 120 000 kroner. Factor rate er ikke en årlig rentesats og tar i seg selv ikke hensyn til hvor raskt beløpet tilbakebetales, noe som gjør at finansieringen kan ha en svært høy effektiv årlig kostnad. Tilbakebetalingsfaktor er en forståelig norsk betegnelse, men factor rate er vanligst å bruke her til lands.

Faktorbetaer

Mål på hvor følsom avkastningen til et verdipapir eller en portefølje er for endringer i ulike systematiske risikofaktorer i en faktormodell. I en flerfaktormodell kan en investering for eksempel ha én beta mot markedsrisiko, en annen mot renteendringer og en tredje mot andre økonomiske faktorer. En høy faktorbeta betyr at avkastningen påvirkes sterkt av den aktuelle faktoren, mens en faktorbeta nær null innebærer liten følsomhet. Faktorbetaer omtales også som faktoreksponeringer eller factor loadings.

Faktorporteføljer

Porteføljer som er konstruert for å ha særlig høy eksponering mot en bestemt risikofaktor, og brukes til å måle avkastningen knyttet til denne faktoren. I flerfaktormodeller kan slike porteføljer representere faktorer som marked, selskapsstørrelse, verdi eller momentum. Faktorporteføljens avkastning fungerer da som et mål på faktorens utvikling, mens et verdipapirs faktorbeta viser hvor følsomt verdipapiret er for denne avkastningen. Den engelske betegnelsen er factor portfolios.

Fama-French-Carhart-faktormodellen (FFC)

En flerfaktormodell som forklarer avkastningen til aksjer og porteføljer ved hjelp av flere systematiske faktorer enn bare markedsrisiko. Modellen bygger på Fama-French-modellen og inkluderer typisk faktorene marked, størrelse, verdi og momentum. Hensikten er å forklare forskjeller i avkastning som CAPM ikke fanger opp, og modellen brukes blant annet til å analysere porteføljers risikoeksponering og beregne alfa. Den omtales ofte som Carharts firefaktormodell eller Fama-French-Carhart fire-factor model.

Federal funds rate

Amerikansk interbankrente over natten. Renten banker med overskuddsreserver hos Federal Reserve krever for utlån over natten til banker som trenger reserver. Renten påvirkes sterkt av Federal Reserves pengepolitikk og påvirker igjen andre markedsrenter.

Feilledd / residual

Den delen av en observert verdi som ikke forklares av modellen. I en regresjonsmodell er residualet forskjellen mellom den faktiske observerte verdien og verdien modellen predikerer. Residualer brukes blant annet til å vurdere hvor godt modellen passer dataene og om forutsetninger om for eksempel konstant varians eller uavhengighet ser ut til å være oppfylt. Feilledd brukes ofte om den uobserverbare tilfeldige komponenten i den teoretiske modellen, mens residual er det observerte anslaget på dette feilleddet i utvalget.

Fiendtlig oppkjøp

Et oppkjøpsforsøk som gjennomføres uten støtte fra styret eller ledelsen i selskapet som forsøkes kjøpt. Kjøperen kan for eksempel henvende seg direkte til aksjonærene med et oppkjøpstilbud, eller forsøke å få kontroll gjennom kjøp av aksjer i markedet. Målet er å oppnå bestemmende innflytelse selv om selskapets ledelse motsetter seg transaksjonen. Fiendtlige oppkjøp kan utløse ulike forsvarstiltak, som salg av eiendeler, alternative budgivere eller andre grep for å gjøre oppkjøpet vanskeligere. Den engelske betegnelsen er hostile takeover.

Finansdirektør / CFO

Den øverste lederen med ansvar for selskapets økonomistyring, finansiering og finansielle rapportering. Rollen omfatter typisk ansvar for budsjettering, likviditetsstyring, kapitalstruktur, rapportering, risikostyring og kontakt med banker, investorer og revisorer. I større selskaper er CFO-en ofte en sentral rådgiver for daglig leder og styret i strategiske og finansielle beslutninger. CFO står for Chief Financial Officer, og finansdirektør er den vanligste norske betegnelsen.

Finansiell leasing

En leasingavtale som i økonomisk realitet i stor grad fungerer som finansiering av et kjøp, fordi vesentlige risikoer og fordeler knyttet til eierskapet overføres til leasingtakeren. Dette kan for eksempel være tilfelle når avtalen dekker mesteparten av eiendelens økonomiske levetid, eller når leasingtakeren i praksis bærer risikoen for restverdien. Finansiell leasing må, særlig i regnskapsmessig forstand, skilles fra operasjonell leasing, som i større grad ligner ordinær leie.

Finansiell opsjon

En kontrakt som gir eieren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en eiendel til en fast pris på et fremtidig tidspunkt eller innen en avtalt periode.

Finansregnskap

Et alternativt begrep for årsregnskapet/eksternregnskapet. Begrepet må skilles fra driftsregnskap eller internregnskap, som først og fremst brukes internt til styring og beslutninger.

Fintech

En samlebetegnelse på bruk av ny teknologi i finansielle tjenester. «Fintech» brukes som standardbegrep på norsk.

Flerfaktormodell

En modell som bruker mer enn én risikofaktor for å forklare eller prise risiko.

Flytende rente

En rente som kan endres gjennom lånets eller investeringens løpetid i takt med utviklingen i markedsrenter eller en avtalt referanserente. Renten består ofte av en referanserente pluss et fast rentepåslag, og rentekostnaden kan derfor både øke og falle over tid. Flytende rente kan også endre seg som følge av for eksempel konkurranseforhold. Flytende rente må skilles fra fast rente, der rentesatsen bindes for en bestemt periode.

Folkefinansiering / crowdfunding

En finansieringsform der kapital hentes inn fra mange enkeltpersoner, vanligvis gjennom en digital plattform. Folkefinansiering kan skje som donasjonsbasert finansiering, belønningsbasert finansiering, lånebasert folkefinansiering eller egenkapitalbasert folkefinansiering, der investorene får eierandeler i selskapet. Metoden brukes ofte av oppstartsbedrifter, mindre virksomheter og prosjekter som ønsker tilgang til kapital uten å gå gjennom tradisjonelle banker eller kapitalmarkeder. Folkefinansiering er den etablerte norske betegnelsen, mens crowdfunding er den engelske.

foretaksspesifikk / idiosynkratisk / diversifiserbar risiko

Risiko som skyldes forhold knyttet til et bestemt selskap eller en bestemt investering, for eksempel ledelsesproblemer, produktfeil, streik eller tap av en viktig kunde. Denne risikoen kan reduseres betydelig ved diversifisering, fordi slike hendelser normalt ikke påvirker alle investeringer samtidig. Den må skilles fra systematisk risiko, som skyldes markedsomfattende forhold og ikke kan diversifiseres bort. Foretaksspesifikk risiko, idiosynkratisk risiko og usystematisk risiko brukes i praksis om det samme som diversifiserbar risiko.

Foretaksverdi (enterprise value, EV)

Markedsverdien av egenkapital og rentebærende gjeld minus verdien av kontanter og markedsbaserte verdipapirer. Måler verdien av den underliggende driften uavhengig av finansieringen. «Enterprise value/EV» brukes svært mye på norsk.

Forsikringspremie

Prisen et foretak eller en privatperson betaler til et forsikringsselskap for en forsikring. Premien fastsettes blant annet ut fra sannsynligheten for skade, forventet erstatningsbeløp, administrasjonskostnader og forsikringsselskapets fortjenestekrav.

Forskuddsannuitet

En annuitet der første betaling skjer umiddelbart, altså i begynnelsen av første periode.

Fortrinnsrettsemisjon

En etterfølgende egenkapitalemisjon (SEO) der de nye aksjene bare tilbys eksisterende aksjonærer gjennom tegningsretter.

Forventet avkastning

Forventet avkastning på et verdipapir beregnet som sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av mulige utfall.

Forventet netto nåverdi

Summen av netto nåverdi i hvert mulig scenario, vektet med sannsynligheten for scenarioet.

Forward P/E

Foretakets P/E beregnet med forventet fremtidig resultat, vanligvis forventet resultat de neste tolv månedene.

Fremførbart underskudd

Et skattemessig underskudd som ikke kan utnyttes fullt ut i året det oppstår, og som derfor kan trekkes fra i skattepliktig overskudd i senere år. Ordningen gjør at en virksomhet som for eksempel går med underskudd ett år og overskudd senere, i praksis skattlegges mer i tråd med den samlede lønnsomheten over tid. Fremførbart underskudd kan dermed redusere fremtidig betalbar skatt og kan regnskapsmessig gi opphav til en utsatt skattefordel dersom vilkårene for balanseføring er oppfylt.

fremtidsverdi / sluttverdi (FV)

Verdien et beløp eller en serie kontantstrømmer vil ha på et bestemt fremtidig tidspunkt etter at det er tatt hensyn til rente eller avkastning over perioden. Fremtidsverdien beregnes ved opprenting, og vil ved positiv rente være høyere jo lengre tid pengene forrentes. Fremtidsverdi er den mest entydige norske betegnelsen for future value, mens sluttverdi også brukes, men kan i verdsettelse ha andre betydninger.

Fri kontantstrøm til egenkapitalen

Kontantstrømmen som i prinsippet er tilgjengelig for selskapets aksjonærer etter at driftskostnader, skatt, investeringer, endringer i arbeidskapital og nødvendige betalinger til långivere er tatt hensyn til. Målet brukes særlig ved verdsettelse av egenkapital, der fremtidig egenkapitalkontantstrøm diskonteres med egenkapitalkostnaden for å beregne verdien av selskapets egenkapital. På engelsk: Free Cash Flow to Equity (FCFE).

Fri kontantstrøm til totalkapitalen

Kontantstrømmen som er tilgjengelig for både långivere og eiere etter at virksomhetens driftskostnader, skatt, investeringer og endringer i arbeidskapital er tatt hensyn til, men før betaling av renter, avdrag og andre finansieringsrelaterte kontantstrømmer. Den viser dermed kontantstrømmen fra selve virksomheten uavhengig av hvordan den er finansiert.

Full pay-out leasing (FPO)

Leasingavtale hvor kunden nedbetaler hele investeringen over leieperioden. Dette i motsetning til for eksempel en restverdileasing hvor kunden nedbetaler bare deler av investeringen, mens resterende blir dekt (garantert) av leverandøren eller leasingselskapet.

Futureskontrakt

En standardisert avtale om å kjøpe eller selge en bestemt underliggende eiendel til en avtalt pris på et fremtidig tidspunkt. Futures handles normalt på organiserte børser og skiller seg fra terminavtaler ved at kontraktene er standardiserte og vanligvis avregnes løpende gjennom daglig mark-to-market og sikkerhetsstillelse. De brukes både til sikring og spekulasjon i blant annet råvarer, renter, valuta og aksjeindekser.

Giret egenkapital

Egenkapital i et foretak som har utestående gjeld.

Giring /gearing

Bruk av gjeld eller andre finansielle virkemidler for å øke eksponeringen mot en investering eller virksomhet i forhold til egenkapitalen som er satt inn. Giring kan forsterke både gevinst og tap, fordi avkastningen på egenkapitalen påvirkes mer når deler av investeringen er finansiert med lån. I selskapsanalyse brukes begrepet ofte om finansiell gearing, mens operasjonell gearing beskriver hvordan faste kostnader gjør driftsresultatet mer følsomt for endringer i omsetningen. Belåning brukes også som norsk betegnelse i mange sammenhenger.

Gjeldsbrev

En skriftlig erklæring som angir lånebeløp, forfallsdato og rente. I utgangspunktet kan dette være et svært enkelt dokument, men i forbrukerformål skal det i tillegg benyttes SEF-dokument (opplysningsskjema om lån, långiver osv) og infoskriv om «fyllestgjørende forklaring» (info om hva lån er, hva som skjer ved mislighold osv).

Gjeldsgrad

Viser hvor stor gjelden er i forhold til egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at bedriften har like stor gjeld som egenkapital.
Formel: Gjeldsgrad = Sum gjeld / Sum egenkapital

Gjeldsoverheng / debt overhang

En situasjon der aksjonærene lar være å investere i et prosjekt med positiv NPV fordi en vesentlig del av gevinsten vil tilfalle eksisterende kreditorer. «Debt overhang» brukes også på norsk.

Gjensidig avhengige investeringer

Investeringer der verdien av ett prosjekt avhenger av utfallet av ett eller flere andre prosjekter.

Goodwill

En immateriell verdi som oppstår når et selskap kjøper en virksomhet for mer enn virkelig verdi av de identifiserbare eiendelene minus gjelden som overtas. Goodwill kan blant annet reflektere verdien av merkenavn, kundelojalitet, kompetanse, organisasjon, markedsposisjon og forventede synergier som ikke kan skilles ut som egne eiendeler. Goodwill balanseføres som en immateriell eiendel og skal etter IFRS ikke avskrives løpende, men testes for verdifall.

Grønne obligasjoner

Obligasjoner der kapitalen som hentes inn er øremerket finansiering eller refinansiering av prosjekter med positive miljø- eller klimaeffekter, for eksempel fornybar energi, energieffektivisering, utslippsfri transport eller grønne bygg. De har ellers mange av de samme egenskapene som vanlige obligasjoner, og investorens kredittrisiko er normalt knyttet til utstederen, ikke direkte til det enkelte grønne prosjektet.

Horisontal fusjon

En fusjon der målforetaket (overdragende foretak) og oppkjøperen (overtakende foretak) opererer på samme nivå i verdikjeden og normalt tilbyr like eller konkurrerende produkter eller tjenester.

Hovedindeksen (på Oslo Børs)

En aksjeindeks som skal gjenspeile utviklingen blant de største og mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) er vektet etter selskapenes markedsverdi justert for fritt omsettelige aksjer, og sammensetningen revideres regelmessig for å sikre at indeksen fortsatt er representativ og investerbar. Indeksen brukes ofte som referanse for utviklingen i det norske aksjemarkedet og som benchmark for fond og porteføljer

Hovedstol

Det nominelle lånebeløpet som renten beregnes av. Også kalt face value i obligasjonssammenheng.

Høyrenteobligasjoner / high-yield bonds

Obligasjoner utstedt av låntakere med relativt høy kredittrisiko, og som derfor normalt må tilby investorene en høyere rente enn obligasjoner fra mer kredittverdige utstedere. Den høyere renten kompenserer blant annet for økt risiko for mislighold og tap. Høyrenteobligasjoner brukes ofte av selskaper med lavere kredittvurdering eller høy gjeldsgrad. Den engelske betegnelsen er high-yield bonds, og junk bonds brukes også, men er mer uformelt og ofte negativt ladet.

Ikke-diversifiserbar risiko / systematisk risiko

Risiko som påvirker markedet eller store deler av økonomien samtidig, og som derfor ikke kan fjernes ved å spre investeringene på flere selskaper eller eiendeler. Eksempler er renteendringer, inflasjon, resesjoner og andre makroøkonomiske forhold. Risikoen omtales også som systematisk risiko eller markedsrisiko, og i CAPM er det denne typen risiko investorer kompenseres for gjennom høyere forventet avkastning.

immaterielle eiendeler

Ikke-fysiske eiendeler som virksomheten kontrollerer og som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler. Eksempler er patenter, programvare, lisenser, varemerker og enkelte utviklingskostnader. Immaterielle eiendeler som har begrenset økonomisk levetid, kostnadsføres normalt gradvis gjennom amortisering, mens eiendeler med ubestemt levetid, som goodwill etter IFRS, i stedet testes for verdifall.

Immunisering

Å justere en portefølje slik at den blir durasjonsnøytral og dermed mindre følsom for små renteendringer.

Implisitt volatilitet

Den volatiliteten i avkastningen på en eiendel som er konsistent med den observerte markedsprisen på en opsjon på eiendelen.

Indeksfond

Fond som investerer i aksjer omtrent i samme proporsjon som aksjene inngår i en publisert indeks, for eksempel OSEBX. Indeksfond har vanligvis lavere forvaltningskostnader enn aktivt forvaltede fond og er en vanlig måte å oppnå bred diversifisering på.

Indirekte kostnader

Kostnader som ikke kan knyttes direkte til ett bestemt produkt, prosjekt, kunde eller annen kostnadsbærer, og som derfor må fordeles etter en valgt fordelingsnøkkel. Eksempler er husleie, administrasjon, IT-systemer og lønn til støttefunksjoner.

Ineffisient portefølje

En portefølje der det finnes en annen portefølje med høyere forventet avkastning og lavere volatilitet.

Informasjonsnode

En node i et beslutningstre som representerer usikkerhet som ligger utenfor beslutningstakerens kontroll og som avklares over tid.

Inkrementell internrente

Internrenten på de inkrementelle kontantstrømmene som oppstår når ett prosjekt erstattes av et annet eller når man går fra ett alternativ til et annet.

Innløsningsdato

Datoen et finansielt instrument innløses, det vil si at investorens rettighet avsluttes mot betaling etter vilkårene for instrumentet. For en obligasjon vil dette normalt innebære at utestående hovedstol tilbakebetales til investor. Dersom innløsningen skjer ved obligasjonens ordinære forfall, brukes ofte forfallsdato som et mer presist begrep, mens en eventuell tidligere dato der utstederen har rett til å innløse obligasjonen kan omtales som call-dato eller førtidig innløsningsdato.

Innsidehandel

Kjøp eller salg av finansielle instrumenter mens man sitter på innsideinformasjon, altså presis og ikke-offentlig informasjon som sannsynligvis ville påvirket kursen vesentlig dersom den ble kjent i markedet. Slik handel er forbudt fordi den gir enkelte investorer en urimelig informasjonsfordel og kan svekke tilliten til markedet. Forbudet omfatter også å anbefale eller tilskynde andre til å handle på grunnlag av innsideinformasjon. Begrepet må skilles fra lovlige primærinnsidetransaksjoner, der personer med tilknytning til et selskap handler aksjer uten å være i besittelse av innsideinformasjon.

Innskutt egenkapital

Den delen av egenkapitalen som eierne selv har skutt inn i virksomheten, i motsetning til opptjent egenkapital, som er bygget opp gjennom tilbakeholdte overskudd. I et aksjeselskap består innskutt egenkapital typisk av aksjekapital og eventuelt overkurs eller andre innskudd fra eierne. Beløpet inngår i selskapets bokførte egenkapital og representerer kapital som er tilført utenfra av eierne.

Internrente (IRR)

Den diskonteringsrenten som gjør netto nåverdi (NPV) av en investering lik null. Internrenten kan tolkes som prosjektets beregnede årlige avkastning og brukes ofte til å vurdere om en investering er lønnsom: dersom internrenten er høyere enn prosjektets avkastningskrav, vil investeringen normalt aksepteres. Den engelske betegnelsen er Internal Rate of Return (IRR).

In the money

En opsjon er in the money når den har positiv indre verdi. For en kjøpsopsjon betyr det at markedsprisen på den underliggende eiendelen er høyere enn opsjonens innløsningspris, mens det for en salgsopsjon betyr at markedsprisen er lavere enn innløsningsprisen. Begrepet sier bare noe om forholdet mellom markedspris og innløsningspris, ikke om investoren samlet sett har tjent penger etter at opsjonspremien er tatt med. På norsk brukes normalt dette engelske begrepet.

Intrinsic value

Beløpet en opsjon er in-the-money med; verdien er null dersom opsjonen er out-of-the-money. «Intrinsic value» brukes også på norsk i opsjonsmarkedet.

Investeringsanalyse

Analyse av om langsiktige investeringer bør gjennomføres, ved å sammenligne forventede fremtidige kontantstrømmer med investeringskostnaden og risikoen i prosjektet. Vanlige metoder er netto nåverdi (NPV), internrente (IRR) og tilbakebetalingstid. Formålet er å avgjøre hvilke investeringer som forventes å skape verdi for virksomheten og hvordan begrenset kapital bør fordeles mellom ulike prosjekter.

Investeringsbudsjett

En oversikt over alle prosjektene foretaket planlegger å gjennomføre i den kommende perioden.

Investert kapital

Kapital som er bundet i virksomhetens operative eiendeler og som er finansiert av eiere og långivere. Den beregnes ofte som bokført egenkapital pluss rentebærende gjeld, fratrukket overskuddslikviditet og andre ikke-operative finansielle eiendeler. Begrepet brukes særlig ved beregning av ROIC, der man måler hvor høy avkastning virksomheten skaper på kapitalen som faktisk er investert i driften. Brukes noen ganger, noe feilaktig, om totalkapitalen.

Investment grade (obligasjoner)

Obligasjoner i de øverste ratingkategoriene, med relativt lav misligholdsrisiko. «Investment grade» brukes som standard markedsterm på norsk.

Jensens alfa

Et mål på hvor mye avkastning en investering eller portefølje har oppnådd utover den avkastningen som forventes ut fra CAPM og investeringens beta. En positiv Jensens alfa betyr at investeringen har gitt høyere avkastning enn modellen tilsier gitt den systematiske risikoen, mens en negativ alfa betyr lavere avkastning enn forventet. Målet brukes særlig til å evaluere prestasjonene til fonds- og porteføljeforvaltere.

Junk bonds

Obligasjoner utstedt av selskaper eller andre låntakere med relativt høy kredittrisiko, og som derfor normalt tilbyr høyere rente enn obligasjoner med bedre kredittkvalitet. De har gjerne lav kredittrating eller mangler rating helt, og investorene krever høyere forventet avkastning som kompensasjon for økt risiko for mislighold og tap. Den mest nøytrale norske betegnelsen er høyrenteobligasjoner, mens junk bonds er et mer uformelt og ofte negativt ladet uttrykk.

Justert beta

En historisk beregnet beta som er korrigert mot 1 for å ta hensyn til at selskapers markedsrisiko over tid ofte tenderer mot markedsgjennomsnittet. Justeringen brukes særlig ved estimering av fremtidig beta og dermed egenkapitalkostnad i verdsettelse. En vanlig metode er Bloomberg-justeringen, der justert beta beregnes som omtrent to tredeler av den observerte betaen pluss én tredel av 1. Den engelske betegnelsen er adjusted beta.

Justert nåverdi

En verdsettelsesmetode der verdien av en investering først beregnes som om den var finansiert utelukkende med egenkapital, og deretter justeres for verdien av finansieringseffekter. Slike effekter kan blant annet være rentefradragets skatteskjold, kostnader ved finansiell uro, subsidierte lån eller kostnader ved kapitalinnhenting. Metoden er særlig nyttig når gjeldsgraden forventes å variere betydelig over tid og WACC-metoden derfor blir mindre hensiktsmessig. Den engelske betegnelsen er Adjusted Present Value (APV).

Kannibalisering

Når salg av et nytt produkt fortrenger salg av ett eller flere av foretakets eksisterende produkter.

Kapitalens omløpshastighet

Et effektivitetsmål som viser hvor mye salgsinntekt virksomheten skaper per krone bundet i kapital. Det beregnes vanligvis som salgsinntekter dividert på gjennomsnittlig totalkapital, og en høy omløpshastighet innebærer at virksomheten genererer mye omsetning med relativt lite kapital. Målet brukes blant annet i DuPont-modellen for å analysere hva som driver lønnsomheten.

Kapitalisering / rentes rente

Prosessen der opptjente renter legges til kapitalen slik at de selv blir rentebærende i neste periode. Dette gir rentes rente-effekt, og hvor ofte rentene kapitaliseres påvirker forskjellen mellom nominell og effektiv rente. Begrepet brukes også bredere i finans om å omregne fremtidige inntekter eller kontantstrømmer til en kapitalverdi, for eksempel ved verdsettelse.

Kapitalkostnad

Den avkastningen investorer og långivere krever for å stille kapital til disposisjon for en virksomhet, gitt risikoen de påtar seg. Kapitalkostnaden representerer dermed virksomhetens kostnad ved å finansiere eiendelene sine og brukes blant annet som avkastningskrav og diskonteringsrente i investeringsanalyse og verdsettelse. For et selskap som finansieres med både egenkapital og gjeld, uttrykkes den samlede kapitalkostnaden ofte gjennom WACC, som veier sammen egenkapitalkostnaden og gjeldskostnaden.

Kapitalmarkedslinjen

En linje som viser sammenhengen mellom forventet avkastning og total risiko for effisiente porteføljer som består av en kombinasjon av den risikofrie plasseringen og markedsporteføljen. Risikoen måles ved standardavvik, og linjens helning tilsvarer markedsporteføljens Sharpe-ratio. Porteføljer på kapitalmarkedslinjen gir høyest mulig forventet avkastning for et gitt nivå av total risiko. Den engelske betegnelsen er Capital Market Line (CML), og den må skilles fra verdipapirmarkedslinjen (SML), som bruker beta som risikomål.

Kapitalstruktur

De relative andelene gjeld, egenkapital og andre utestående finansieringsinstrumenter i et foretak.

Kapitalverdimodellen

En modell som beskriver sammenhengen mellom forventet avkastning og systematisk risiko. Modellen sier at en investering bør gi den risikofrie renten pluss en risikopremie som avhenger av investeringens beta og markedets risikopremie. Kapitalverdimodellen bygger på at usystematisk risiko kan diversifiseres bort, slik at investorer bare kompenseres for risiko som ikke kan diversifiseres bort. Den engelske betegnelsen er Capital Asset Pricing Model (CAPM).

Kjøpsopsjon / call

En finansiell opsjon som gir eieren rett, men ikke plikt, til å kjøpe en eiendel. «Call» brukes svært ofte på norsk.

Konglomeratfusjon

En fusjon mellom selskaper som opererer i ulike bransjer eller markeder og som ikke har en tydelig horisontal eller vertikal tilknytning til hverandre. Formålet kan blant annet være å oppnå diversifisering, spre risiko, utnytte finansielle ressurser eller bygge et større konsern med virksomhet innen flere områder. En konglomeratfusjon må skilles fra horisontal fusjon, mellom konkurrenter, og vertikal fusjon, mellom selskaper på ulike nivåer i samme verdikjede.

Konkurransemarked

Et marked der identiske varer kan kjøpes og selges til samme pris.

Konstant rentedekningsgrad

En finansieringspolitikk der selskapet tilpasser gjeldsnivået slik at rentedekningsgraden holdes omtrent konstant over tid. Dersom driftsresultatet øker, kan selskapet dermed normalt bære mer gjeld, mens svakere inntjening tilsier lavere gjeld for å opprettholde samme forhold mellom resultat og rentekostnader. En slik politikk innebærer derfor at gjelden utvikler seg i takt med selskapets betjeningsevne, i stedet for at selskapet sikter mot et fast gjeldsbeløp eller en fast gjeldsgrad.

Kontantgrad

Et likviditetsmål som viser hvor stor del av virksomhetens kortsiktige gjeld som kan dekkes umiddelbart med de mest likvide eiendelene. Den beregnes vanligvis som kontanter, bankinnskudd og eventuelle lett omsettelige finansielle plasseringer dividert på kortsiktig gjeld. Kontantgraden er strengere enn likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2, fordi den ser bort fra blant annet varelager og kundefordringer. Den engelske betegnelsen er cash ratio.

Kontantstrømoppstilling

En regnskapsoppstilling som viser virksomhetens inn- og utbetalinger i løpet av en periode og forklarer hvordan beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter har endret seg. Kontantstrømmene deles normalt inn i operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen brukes blant annet til å vurdere virksomhetens evne til å generere kontanter, finansiere investeringer, betjene gjeld og betale utbytte, og supplerer resultatregnskapet ved å vise faktiske kontantbevegelser fremfor regnskapsmessige inntekter og kostnader.

Kontantstrømserie

En rekke inn- og utbetalinger som skjer på ulike tidspunkter over en bestemt periode. En kontantstrømserie kan for eksempel bestå av en initial investering etterfulgt av årlige innbetalinger og kostnader, og brukes blant annet i investeringsanalyse og verdsettelse. Kontantstrømmene kan omregnes til nåverdi ved diskontering eller til fremtidsverdi ved opprenting. Dersom kontantstrømmene er like store og skjer med faste mellomrom, utgjør de en annuitet..

Kontantsyklus / kontantkonverteringssyklus

Tiden det tar fra virksomheten betaler leverandørene sine til den mottar betaling fra kundene. Kontantsyklusen viser dermed hvor lenge kapital er bundet i den løpende driften og beregnes normalt som lagerdager + kundefordringsdager − leverandørgjeldsdager. En kort eller negativ kontantsyklus innebærer at virksomheten raskt frigjør kapital, mens en lang kontantsyklus betyr at mer kapital bindes i driften. Begrepet brukes vanligvis synonymt med kontantkonverteringssyklus (CCC).

Kontinuerlig kapitalisering

En renteberegningsmetode der renter tenkes kapitalisert kontinuerlig, altså i et uendelig stort antall svært små tidsintervaller. I stedet for at renter legges til kapitalen månedlig, kvartalsvis eller årlig, skjer kapitaliseringen teoretisk hele tiden. Dette gir en kontinuerlig rentes rente-effekt og brukes særlig i finansielle modeller og ved prising av verdipapirer og derivater. Den engelske betegnelsen er continuous compounding.

Konverteringsforhold

Antall aksjer som mottas når en konvertibel obligasjon konverteres; oppgis ofte per 1 000 dollar i pålydende.

Konverteringskurs

Pålydende verdi på en konvertibel obligasjon dividert på antall aksjer som mottas ved konvertering.

Konvertibelt gjeldsbrev

Et gjeldsinstrument som gir innehaveren rett til å konvertere hele eller deler av lånet til aksjer i selskapet på forhånd fastsatte vilkår. Investoren mottar normalt renter som ved annen gjeld, men får samtidig mulighet til å delta i verdistigningen dersom selskapets aksjekurs utvikler seg positivt. Konverteringen skjer gjerne etter en bestemt konverteringskurs eller et fastsatt bytteforhold. For selskapet kan slik finansiering være billigere enn ordinær gjeld fordi konverteringsretten har verdi for investoren. Den engelske betegnelsen er convertible bond eller convertible note, avhengig av instrumentets utforming.

Korrelasjon

Et statistisk mål på hvor sterkt og i hvilken retning to variabler samvarierer. Korrelasjonskoeffisienten ligger mellom −1 og +1, der +1 betyr perfekt positiv samvariasjon, −1 perfekt negativ samvariasjon og 0 betyr at det ikke er noen lineær sammenheng. I finans brukes korrelasjon blant annet til å vurdere hvordan avkastningen på ulike investeringer beveger seg i forhold til hverandre, og er derfor sentral i diversifisering og porteføljeteori. Korrelasjon innebærer ikke nødvendigvis at den ene variabelen forårsaker endringer i den andre.

Kortsiktig gjeld

Forpliktelser som forventes gjort opp innen ett år, blant annet leverandørgjeld, kortsiktige lån, kortsiktig del av langsiktig gjeld, skyldig lønn/skatt og utsatt eller ikke-opptjent inntekt.

Kovarians

Et statistisk mål på hvordan to variabler varierer sammen. Positiv kovarians betyr at variablene har en tendens til å bevege seg i samme retning, mens negativ kovarians betyr at de ofte beveger seg i motsatt retning. I finans brukes kovarians blant annet til å måle hvordan avkastningen på ulike investeringer samvarierer, og den inngår derfor i beregningen av porteføljerisiko.

Kreditorgrad

Kreditorgraden viser hvor stor andel av en måneds omsetning som er bundet i leverandørgjeld. For et selskap som normalt kjøper inn på kreditt bør forholdstallet være i intervallet 0,8 – 1,0. Er kreditorgraden større enn 1,0 kan dette tyde på at leverandørreskontroen består av en større andel fakturaer som er forfalt med mer enn 30 dager. Jo høyere kreditorgrad, desto større sannsynlighet for å pådra seg betalingsanmerkninger og bli belastet forsinkelsesrenter.

Formel: (Leverandørgjeld x 12) / Totalinntekt

Kredittramme

Det maksimale beløpet en långiver har gjort tilgjengelig for en kunde innenfor en kredittavtale. Kunden kan normalt trekke på kreditten ved behov så lenge samlet utestående beløp ikke overstiger rammen, og betaler vanligvis renter bare på den delen som faktisk er benyttet. Kredittrammer brukes blant annet i kassekreditt, kredittkort og andre former for løpende finansiering. Rammen kan være fast eller kunne endres etter avtale og kredittvurdering..

Kredittrisiko

Risikoen for økonomisk tap fordi en låntaker eller annen motpart ikke oppfyller sine avtalte betalingsforpliktelser fullt ut eller til rett tid. Kredittrisiko påvirkes blant annet av sannsynligheten for mislighold, hvor stort beløp som er eksponert når misligholdet skjer, og hvor mye som kan gjenvinnes gjennom sikkerheter eller andre tiltak.

Kredittspread

Forskjellen mellom en risikofri rente, typisk statsrente, og renten/yielden på et lån eller en obligasjon med kredittrisiko. Størrelsen avhenger blant annet av markedets vurdering av misligholdssannsynlighet. «Spread» brukes vanligvis også på norsk.

Kryptovaluta

En digital form for verdi som bruker kryptografiske metoder og som vanligvis registreres og overføres gjennom et desentralisert nettverk, ofte basert på blokkjede. Kryptovaluta utstedes normalt ikke av en sentralbank og kan brukes til betaling, investering eller overføring av verdier mellom brukere. Verdien bestemmes i stor grad av tilbud og etterspørsel og kan svinge betydelig. Bitcoin og Ether er kjente eksempler.

Kundefordringer

Beløp kunder skylder foretaket for varer eller tjenester som er solgt på kreditt.

Kuponger / kupongbetalinger

De avtalte rentebetalingene på en obligasjon.

Kupongobligasjoner

Obligasjoner som betaler periodiske kupongrenter frem til forfall, når også pålydende normalt tilbakebetales.

Kupongrente

Bestemmer størrelsen på hver kupongbetaling på en obligasjon. Kupongrenten angis som en årlig prosentsats av pålydende og fastsettes av utstederen.

Lagerdager / gjennomsnittlig lagertid

Gjennomsnittlig lagertid viser hvor mange dager varene ligger på lager i gjennomsnitt. Jo kortere lagertid, desto raskere er omløpshastigheten på varelageret. Høy omløpshastighet er positivt for likviditeten i selskapet.

Formel: Gjennomsnittlig varelager x 365 dager / Varekostnad

Lagerets omløpshastighet

Et nøkkeltall som viser hvor mange ganger virksomhetens gjennomsnittlige varelager blir solgt og erstattet i løpet av en periode. Det beregnes vanligvis som varekostnad dividert på gjennomsnittlig varelager. Høy omløpshastighet kan tyde på effektiv lagerstyring og lite kapitalbinding, mens lav omløpshastighet kan indikere tregt salg, overlagring eller ukurante varer. Målet kan også omregnes til lagerdager, som viser hvor lenge varene i gjennomsnitt ligger på lager..

Langsiktig gjeld

Lån eller andre gjeldsforpliktelser med løpetid på mer enn ett år.

LBO

Engelsk forkortelse som står for «Leveraged buyout». Et oppkjøp der en stor del av kjøpesummen finansieres med gjeld, ofte med det oppkjøpte selskapets eiendeler og fremtidige kontantstrømmer som grunnlag for finansieringen. Formålet er å øke avkastningen på den egenkapitalen investorene selv skyter inn, men den høye gjeldsbelastningen innebærer samtidig større finansiell risiko. LBO-er er særlig vanlige innen private equity, der investorene typisk forsøker å forbedre virksomheten, redusere gjelden over tid og senere selge selskapet med gevinst. På norsk brukes gjerne belånt oppkjøp, men forkortelsen LBO er svært vanlig.

Leasingavtale

En avtale der en kunde får bruksrett til en eiendel mot å betale leie over en avtalt periode, mens utleier beholder eiendomsretten til objektet. Leasing brukes blant annet til finansiering av kjøretøy, maskiner, IT-utstyr og annet driftsmateriell. Avtalen kan være utformet som finansiell leasing, der kunden i praksis dekker hele eller nesten hele investeringen gjennom leieperioden, eller operasjonell leasing, der utleier og/eller restverdigarantist beholder en større del av restverdi- og eierrisikoen. I Norge er leasing mest vanlig for bedrifter, og det er stort sett bare biler som leases av privatpersoner. Leasingproduktet dekker kunden behov til å kunne bruke utstyret, når selve eierforholdet ikke er like viktig. Leietaker betaler en leie som dekker renter og avskrivninger (helt eller delvis) på det beløp leasingselskapet har betalt for kjøp av utstyret.

Lederopsjoner / aksjeopsjoner til ledelsen

En vanlig form for lederavlønning der ledere tildeles kjøpsopsjoner på selskapets egne aksjer.

Lemons-problemet / prinsippet om ugunstig utvalg

Et prinsipp som beskriver hvordan asymmetrisk informasjon kan føre til at produkter av dårlig kvalitet fortrenger produkter av god kvalitet fra et marked. Når kjøperne ikke kan skille mellom gode og dårlige produkter, vil de være villige til å betale en pris som gjenspeiler gjennomsnittlig kvalitet. Selgere av produkter med høy kvalitet kan da trekke seg ut fordi prisen blir for lav, slik at den gjennomsnittlige kvaliteten faller ytterligere. Mekanismen er et klassisk eksempel på ugunstig utvalg og stammer fra George Akerlofs analyse av bruktbilmarkedet.

Leverandørgjeld

Beløp foretaket skylder kreditorer for varer eller tjenester som er kjøpt på kreditt.

LIBOR

London Inter-Bank Offered Rate (LIBOR). En tidligere sentral referanserente som viste hvilken rente store internasjonale banker anslo at de kunne låne usikret til hverandre til i ulike valutaer og løpetider. LIBOR ble brukt som referanse for blant annet lån, obligasjoner og derivater, der renten ofte ble satt som LIBOR pluss et avtalt påslag. Etter omfattende manipulasjonsskandaler og svakheter i beregningsgrunnlaget er LIBOR i hovedsak avviklet og erstattet av alternative referanserenter, som SOFR for amerikanske dollar og SONIA for britiske pund.

Likvid

Uttrykk som beskriver at noe er lett omsettelig/lett kan gjøres om til kontanter.

Likvidasjon / avvikling

Å stenge en virksomhet og selge eiendelene, ofte som følge av konkurs, for deretter å gjøre opp krav etter prioritetsreglene.

Likviditet

Et uttrykk for hvor lett en eiendel eller virksomhet kan omsettes til kontanter eller oppfylle sine kortsiktige betalingsforpliktelser. For en virksomhet brukes likviditet ofte om evnen til å betale regninger og gjeld når de forfaller, mens markedslikviditet beskriver hvor enkelt et verdipapir kan kjøpes eller selges raskt uten at prisen påvirkes vesentlig. Kontanter har derfor svært høy likviditet, mens for eksempel eiendom normalt er mindre likvid.

Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 måler forholdet mellom omløpsmidler (betalingsmidler) og kortsiktig gjeld (kortsiktige betalingsforpliktelser). Likviditetsgraden bør være over 1,3 for å kunne betegnes som tilfredsstillende.

Formel: Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld

Likviditetsgrad 2

I Likviditetsgrad 2 er varelageret, som regnes som det minst likvide omløpsmidlet, trukket fra i beregningen. Likviditetsgrad 2 bør overstige 1,0 for å få betegnelsen tilfredsstillende.

Formel: (Omløpsmidler – Varelager) / Kortsiktig gjeld

Likviditetsgrad 3

Likviditetsgrad 3 forteller noe om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 3 bør være større enn 0,33.

Formel: Bankinnskudd, kontanter o.l. / Kortsiktig gjeld

Likviditetsreserve

Kontantbeholdning foretaket holder som buffer mot usikkerhet om fremtidige kontantbehov.

Likviditetsrisiko

Risikoen for, for eksempel, å bli tvunget til å realisere en investering med tap fordi kontanter må skaffes for å dekke en annen forpliktelse, ofte et marginkrav. For bank: risiko knyttet til at banken ikke klarer å innfri sine forpliktelser og risiko for inntjening som følge av likviditeten i markedet og potensiell mangel på funding (redusert tilgang på funding vil jo føre til at banken må redusere sitt aktivitetsnivå.).

Limited Liability Company (LLC)

En amerikansk selskapsform med begrenset ansvar. Den har ingen direkte norsk én-til-én-ekvivalent og bør derfor normalt omtales som LLC; den må ikke automatisk likestilles med norsk AS.

Limitordre

En ordre om å kjøpe eller selge et bestemt antall verdipapirer til en fastsatt pris eller bedre.

Lineære avskrivninger

En avskrivningsmetode der eiendelens avskrivbare kostnad fordeles likt over levetiden.

Lineær regresjon

En statistisk metode som brukes til å beskrive og estimere en lineær sammenheng mellom en avhengig variabel og én eller flere forklaringsvariabler. Modellen tilpasser en rett linje som best mulig forklarer variasjonen i dataene, vanligvis ved minste kvadraters metode, der summen av de kvadrerte residualene minimeres. Koeffisientene viser hvor mye den avhengige variabelen forventes å endre seg når en forklaringsvariabel endres, alt annet likt. I finans brukes lineær regresjon blant annet til å estimere beta og analysere sammenhenger mellom avkastning og risikofaktorer.

Lønnsomhetsindeks (PI)

Et mål som viser hvor mye nåverdi en investering skaper per krone som investeres. Den beregnes vanligvis som nåverdien av prosjektets fremtidige kontantstrømmer dividert på den opprinnelige investeringen. En lønnsomhetsindeks over 1 innebærer at prosjektet har positiv netto nåverdi (NPV), mens en verdi under 1 innebærer negativ netto nåverdi. Målet er særlig nyttig ved kapitalrasjonering, når virksomheten har begrenset kapital og må prioritere mellom flere lønnsomme prosjekter. Den engelske betegnelsen er Profitability Index (PI).

Marginalskatt

Skatten som betales på den neste kronen i inntekt. Marginalskatten viser dermed hvor stor del av en ekstra inntektsøkning som går til skatt, og kan være høyere enn den gjennomsnittlige skattesatsen fordi skattesystemet kan være progressivt. For personer påvirkes marginalskatten blant annet av trinnskatt, trygdeavgift og skatt på alminnelig inntekt. Begrepet må skilles fra gjennomsnittsskatt, som viser samlet skatt som andel av samlet inntekt.

Markedsporteføljen

En teoretisk portefølje som består av alle risikable investeringer i markedet, vektet etter deres markedsverdi. I CAPM representerer markedsporteføljen den optimale risikable porteføljen som alle investorer i teorien holder i kombinasjon med en risikofri plassering eller låneposisjon. I praksis kan den sanne markedsporteføljen ikke observeres direkte, og brede aksjeindekser brukes derfor ofte som tilnærminger.

Markedsrisiko / systematisk risiko

Risiko som skyldes forhold som påvirker hele markedet eller store deler av økonomien, for eksempel renteendringer, inflasjon, resesjoner eller geopolitisk uro. Denne risikoen kan ikke fjernes gjennom diversifisering, fordi mange investeringer påvirkes samtidig. I CAPM måles den systematiske risikoen gjennom beta, og det er denne typen risiko investorer i teorien kompenseres for gjennom høyere forventet avkastning. Systematisk risiko er det mest presise fagbegrepet, mens markedsrisiko ofte brukes synonymt i porteføljeteori.

Market makere / prisstillere

Aktører som bidrar til likviditet i et marked ved kontinuerlig å stille både kjøps- og salgspriser i et verdipapir eller annet finansielt instrument. De er dermed villige til å kjøpe til bid-prisen og selge til ask-prisen, og tjener blant annet på forskjellen mellom disse prisene, bid-ask-spreaden. Prisstillere gjør det enklere for andre investorer å handle raskt og bidrar til mer velfungerende markeder, men påtar seg samtidig risiko ved å holde posisjoner mens prisene kan endre seg. Den norske betegnelsen er prisstiller, mens market maker er svært vanlig i finans.

Mark-to-market / løpende markedsverdivurdering

Daglig beregning av gevinster og tap basert på endringer i markedsprisen på en kontrakt eller posisjon. Den engelske termen brukes svært mye på norsk.

Meravkastning

Brukes ofte for å beskrive forskjellen mellom gjennomsnittlig avkastning på en investering og gjennomsnittlig avkastning på en risikofri investering.

Midlertidig arbeidskapital

Forskjellen mellom foretakets faktiske kortsiktige arbeidskapitalbehov og det permanente arbeidskapitalbehovet.

Mislighold

Når en kunde/debitor ikke betaler avtalte renter eller avdrag/hovedstol på gjelden, eller bryter en

Monte Carlo-simulering

En metode for å analysere usikkerhet ved å simulere et stort antall mulige utfall basert på antatte sannsynlighetsfordelinger for én eller flere usikre variabler. I finans brukes metoden blant annet til verdsettelse av opsjoner, risikomåling og investeringsanalyse ved å beregne hvordan ulike kombinasjoner av for eksempel priser, renter, volatilitet og kontantstrømmer påvirker resultatet. Resultatene gir en fordeling av mulige utfall i stedet for ett enkelt estimat, og kan blant annet brukes til å beregne forventet verdi og Value at Risk (VaR).

Målforetak

Foretaket som blir kjøpt i en fusjon eller et oppkjøp. Omtales også som overdragende foretak.

Naken posisjon

En posisjon i et finansielt instrument som ikke er sikret av en motsvarende posisjon i den underliggende eiendelen eller et annet instrument. Begrepet brukes særlig om opsjoner, for eksempel når en investor selger en kjøpsopsjon uten å eie den underliggende aksjen; dette omtales som en naken opsjonsposisjon. Slike posisjoner kan innebære betydelig risiko fordi tapet ikke begrenses av en sikringsposisjon, og ved salg av nakne kjøpsopsjoner kan det teoretiske tapet være ubegrenset.

Nakent shortsalg

Shortsalg der selgeren ikke har lokalisert eller sikret tilgang til aksjene som skal lånes før salget gjennomføres. Den engelske termen brukes mye.

Nederlandsk auksjon

En auksjonsform der prisen starter høyt og gradvis senkes til en kjøper aksepterer prisen, eller til tilstrekkelig etterspørsel er oppnådd. I kapitalmarkedene brukes begrepet også om auksjoner der investorer oppgir hvor mye de ønsker å kjøpe og til hvilken pris, og en felles pris fastsettes ut fra budene. Metoden kan blant annet brukes ved auksjonsbasert børsnotering, tilbakekjøp av aksjer og utstedelse av verdipapirer. Den engelske betegnelsen er Dutch auction.

Nedskrivning

En reduksjon av den bokførte verdien på en eiendel når verdien har falt mer enn det som følger av ordinære avskrivninger eller amortisering. Nedskrivning er aktuelt når eiendelens gjenvinnbare verdi er lavere enn bokført verdi, for eksempel på grunn av svakere inntjening, teknologisk foreldelse eller verdifall i markedet. Nedskrivningen kostnadsføres i resultatregnskapet og reduserer eiendelens verdi i balansen. Begrepet må skilles fra avskrivning, som er en planmessig fordeling av anskaffelseskostnaden over tid.

Netto nåverdi (NPV)

Verdien i dag av en investerings forventede fremtidige kontantstrømmer, fratrukket investeringskostnaden. Kontantstrømmene diskonteres med et passende avkastningskrav som reflekterer tidsverdien av penger og risikoen i prosjektet. En positiv netto nåverdi betyr at investeringen forventes å skape verdi utover avkastningskravet, mens en negativ netto nåverdi innebærer at den forventes å redusere verdien. NPV er et av de viktigste beslutningskriteriene i investeringsanalyse. Den engelske betegnelsen er Net Present Value (NPV).

Nominell rente

Den oppgitte rentesatsen før det tas hensyn til hvor ofte rentene kapitaliseres i løpet av året. Dersom en nominell årlig rente kapitaliseres flere ganger per år, vil effektiv årlig rente normalt være høyere på grunn av rentes rente-effekten. Begrepet brukes også i makroøkonomi om en rente som ikke er justert for inflasjon, i motsetning til realrente.

Nominelt hovedstolsbeløp / notional

Det referansebeløpet som brukes til å beregne betalinger i et finansielt instrument, særlig i derivater som rente- og valutaswapper. Beløpet fungerer som beregningsgrunnlag for renter eller andre kontantstrømmer, men blir ikke nødvendigvis faktisk utbetalt eller tilbakebetalt mellom partene. I en renteswap kan for eksempel rentebetalingene beregnes av et nominelt beløp på 100 millioner kroner, selv om selve hovedstolen aldri skifter eier. Nominelt beløp eller nominell hovedstol er vanlige norske betegnelser, mens notional amount er den engelske. «Notional» brukes som standard term i derivatmarkedet.

NOPAT

Forkortelsen står for Net Operating Profit After Tax, på norsk gjerne driftsresultat etter skatt. Resultatet fra virksomhetens ordinære drift etter skatt, men før virkningen av hvordan virksomheten er finansiert. Beregnes normalt som driftsresultat (EBIT) fratrukket beregnet skatt på driftsresultatet. Målet brukes blant annet ved beregning av ROIC og ved verdsettelse, fordi det viser hvor mye resultat selve driften skaper etter skatt uavhengig av renter og gjeldsfinansiering.

Nullkupongobligasjoner

Obligasjoner som ikke betaler løpende kupongrente, men bare én betaling ved forfall.

Nullpunktsanalyse / break-even-analyse

En analyse som viser hvilket salgsvolum eller hvilken omsetning som er nødvendig for at virksomhetens inntekter akkurat skal dekke kostnadene, slik at resultatet blir null. Nullpunktet finnes ved å se på forholdet mellom faste kostnader, variable kostnader og dekningsbidrag, og brukes blant annet til å vurdere hvor mye virksomheten må selge før den begynner å gå med overskudd.

Nåverdi (PV)

Verdien i dagens penger av en fremtidig kostnad eller fordel, beregnet ved diskontering.

Obligasjon

Et rentebærende gjeldsinstrument der investor låner penger til en utsteder, for eksempel et selskap, en stat eller en kommune. Utstederen forplikter seg normalt til å betale renter, ofte kalt kupongrente, gjennom lånets løpetid og tilbakebetale hovedstolen ved forfall. Obligasjoner kan ha fast eller flytende rente, og verdien påvirkes blant annet av markedsrenter, løpetid og utstederens kredittrisiko.

Offentlig oppkjøpstilbud / tender offer

Et tilbud til aksjonærene i et selskap om å selge aksjene sine til en bestemt pris innen en fastsatt frist, vanligvis som ledd i et oppkjøp. Tilbudet kan være frivillig eller, dersom bestemte eiergrenser passeres, følge av regler om tilbudsplikt. Prisen settes ofte med en premie over markedskursen for å gjøre tilbudet attraktivt. Den engelske betegnelsen er tender offer, og brukes ofte innenfor M&A også i Norge – mens offentlig oppkjøpstilbud er den mest naturlige norske betegnelsen.

Omløpshastighet for kundefordringer

Årlig omsetning dividert på kundefordringer. Et mål på hvor effektivt foretaket håndterer og innkrever kundefordringene.

Omløpshastighet for leverandørgjeld

Årlig kostnad for solgte varer dividert på leverandørgjeld. Et mål på hvor raskt foretaket betaler leverandørene.

Omløpsmidler

Eiendeler som forventes å bli solgt, forbrukt eller omgjort til kontanter som del av den normale driften, eller innen relativt kort tid. Typiske omløpsmidler er kontanter, kundefordringer, varelager og kortsiktige finansielle plasseringer. Omløpsmidler må skilles fra anleggsmidler, som er eiendeler virksomheten normalt skal eie eller bruke over lengre tid.

Operasjonell leasing

En leasingform der kunden betaler for bruken av leasingobjektet i en avtalt periode, mens utleier og/eller restverdigarantisten normalt beholder en vesentlig del av restverdirisikoen og eierrisikoen. Kunden dekker derfor ikke nødvendigvis hele investeringen gjennom leiebetalingene, og objektet leveres ofte tilbake til utleier ved avtalens slutt. Operasjonell leasing brukes blant annet for biler, maskiner og IT-utstyr og må skilles fra finansiell leasing, der avtalen i større grad fungerer som finansiering av et kjøp. Regnskapsmessig er skillet fortsatt relevant for utleier, mens IFRS 16 i hovedsak har fjernet dette skillet for leietaker.

Oppkjøpspremie

Premien oppkjøperen betaler i et oppkjøp, målt som den prosentvise forskjellen mellom oppkjøpsprisen og målforetakets (overdragende foretak) aksjekurs før oppkjøpet.

Out-of-the-money (OTM)

En opsjon er out-of-the-money når den ikke har noen indre verdi. For en kjøpsopsjon betyr det at markedsprisen på den underliggende eiendelen er lavere enn innløsningsprisen, mens det for en salgsopsjon betyr at markedsprisen er høyere enn innløsningsprisen. Opsjonen kan likevel ha verdi før forfall på grunn av tidsverdi. På norsk brukes også uttrykket utenfor pengene, men den engelske betegnelsen er svært vanlig.

Pari kurs

En kurs som er lik et verdipapirs pålydende verdi. Dersom en obligasjon med pålydende 100 handles til kurs 100, handles den til pari. En kurs over 100 omtales som over pari, mens en kurs under 100 omtales som under pari. For obligasjoner innebærer pari kurs typisk at markedsrenten er omtrent lik obligasjonens kupongrente, alt annet likt.

Pari passu

Et prinsipp om at to eller flere krav eller kreditorer har samme prioritet og skal behandles på lik linje. I finansiering brukes begrepet ofte i låneavtaler og obligasjonsvilkår for å angi at en gjeldsforpliktelse rangerer likt med annen usikret og ikke-etterstilt gjeld hos låntakeren. Dersom flere kreditorer står pari passu, har ingen av dem i utgangspunktet bedre prioritet til dekning enn de andre. På norsk kan uttrykket oversettes med lik prioritet eller sidestilt prioritet, men det latinske uttrykket brukes svært ofte i finans og juss.

Passiv portefølje

En portefølje som ikke rebalanseres som respons på prisendringer.

Pengemarked

Markedet for kortsiktig finansiering og plassering av kapital, vanligvis gjennom finansielle instrumenter med løpetid på opptil ett år. Pengemarkedet brukes blant annet av banker, selskaper og offentlige aktører til å håndtere kortsiktige likviditetsbehov og overskuddslikviditet. Vanlige instrumenter er sertifikater, statskasseveksler og kortsiktige interbanklån («over natten-lån»). Banksektoren er den største aktøren i pengemarkedet. Pengemarkedet må skilles fra kapitalmarkedet, som omfatter finansiering og verdipapirer med lengre løpetid.

Pengers tidsverdi

Prinsippet om at én krone i dag er mer verdt enn én krone mottatt på et senere tidspunkt, fordi penger som mottas i dag kan investeres og gi avkastning. Verdien av fremtidige kontantstrømmer avhenger derfor både av hvor langt frem i tid de mottas og hvilket avkastningskrav eller hvilken rente som brukes. Prinsippet ligger til grunn for blant annet diskontering, nåverdi og fremtidsverdi.

Perfekte kapitalmarkeder

En teoretisk markedssituasjon der alle investorer har tilgang til samme informasjon, ingen aktør kan påvirke markedsprisene, verdipapirer kan handles uten transaksjonskostnader og det ikke finnes skatter eller andre markedsfriksjoner som påvirker investeringsbeslutninger. Det forutsettes også gjerne at investorer kan låne og plassere til samme risikofrie rente. Antakelsen brukes i flere sentrale finansmodeller, blant annet Modigliani–Miller-teoremet og CAPM, for å isolere de grunnleggende økonomiske sammenhengene.

Perpetuitet / evigvarende annuitet

En serie like store betalinger som fortsetter med faste mellomrom i all fremtid. Nåverdien av en perpetuitet bestemmes av størrelsen på den periodiske betalingen og diskonteringsrenten, og kan beregnes som betaling per periode dividert på diskonteringsrenten. Dersom betalingene forventes å vokse med en konstant rate, omtales den som en voksende perpetuitet. Evigvarende annuitet er en beskrivende norsk betegnelse, mens perpetuitet er det etablerte finansfaglige uttrykket.

Portefølje

Brukes vanligvis om en samling verdipapirer eller investeringer.

Prinsipal-agent-problem / agentproblem

Oppstår når beslutningstakere (agenter) som er satt til å handle på vegne av andre interessenter (prinsipaler), prioriterer egne interesser fremfor interessene til dem de representerer.

Prisboble

Den delen av prisen på en eiendel som bare kan forklares av forventninger om fremtidig prisstigning, ikke av utbytte eller andre fremtidige kontantstrømmer.

Pris/bok (P/B)

Et verdsettelsesmål som sammenligner markedsverdien av et selskaps egenkapital med den bokførte verdien av egenkapitalen. Det beregnes vanligvis som aksjekurs dividert på bokført egenkapital per aksje, eller som samlet markedsverdi av egenkapitalen dividert på bokført egenkapital. En P/B over 1 betyr at markedet verdsetter selskapet høyere enn den bokførte egenkapitalen, mens en verdi under 1 betyr at markedsverdien er lavere. P/B brukes særlig ved sammenligning av selskaper der bokførte verdier er relativt informative, som banker og andre finansforetak.

Pris/resultat-forhold (P/E)

Et verdsettelsesmål som viser hvor mye investorene betaler for hver krone selskapet tjener. Det beregnes vanligvis som aksjekurs dividert på resultat per aksje (EPS), eller som markedsverdien av egenkapitalen dividert på årsresultatet. En høy P/E kan indikere at markedet forventer høy fremtidig vekst, mens en lav P/E kan tyde på lavere vekstforventninger, høyere risiko eller at aksjen er lavt priset. Nøkkeltallet bør derfor vurderes sammen med blant annet vekst, risiko og lønnsomhet. Forkortelsen står for Price/Earnings.

private equity-selskap / PE-forvalter

Et investeringsselskap eller forvaltningsmiljø som investerer egenkapital i selskaper som normalt ikke er børsnoterte, ofte med mål om å utvikle virksomheten og senere selge investeringen med gevinst. Investeringene gjøres gjerne gjennom fond som henter kapital fra institusjonelle og profesjonelle investorer, og oppkjøpene kan være helt eller delvis gjeldsfinansierte gjennom LBO-er. Private equity-investorer er ofte aktive eiere og arbeider med blant annet strategi, drift, kapitalstruktur og oppkjøp før investeringen realiseres gjennom en exit. På norsk brukes ofte betegnelsen oppkjøpsfond om fond som driver denne typen investeringer, men private equity er det klart vanligste faguttrykket.

Pro forma / hypotetisk oppstilling

En beregning eller finansiell fremstilling som viser hvordan et regnskap, resultat eller nøkkeltall ville sett ut dersom en bestemt hendelse eller transaksjon allerede hadde funnet sted. Pro forma-tall brukes for eksempel ved oppkjøp, fusjoner eller emisjoner for å illustrere den økonomiske effekten av transaksjonen. Slike tall er ikke nødvendigvis identiske med de rapporterte regnskapstallene og bygger ofte på forutsetninger og justeringer. Begrepet brukes gjerne i uttrykk som pro forma-regnskap og pro forma-resultat..

put-call-paritet

En sammenheng som viser hvordan prisene på en kjøpsopsjon, en salgsopsjon, den underliggende eiendelen og en risikofri plassering henger sammen når opsjonene har samme innløsningspris og forfallsdato. Dersom sammenhengen ikke holder, kan det oppstå arbitrasjemuligheter. Put-call-paritet brukes derfor både til å kontrollere opsjonspriser og til å konstruere syntetiske posisjoner. Sammenhengen gjelder i sin grunnform for europeiske opsjoner.

Pyramideselskap

Et selskap som inngår i en eierstruktur der kontroll utøves gjennom flere lag av selskaper, slik at en eier kan kontrollere betydelige verdier med en relativt liten direkte kapitalandel. Et holdingselskap kan for eksempel eie en kontrollerende andel i ett selskap, som igjen kontrollerer et annet selskap, og slik fortsetter strukturen nedover. Slike pyramidestrukturer kan skape et skille mellom eierens kontrollrettigheter og økonomiske eierandel og dermed øke risikoen for interessekonflikter mellom kontrollerende eiere og minoritetsaksjonærer. Begrepet må ikke forveksles med pyramidespill, som er en helt annen type virksomhet.

Pålydende

Den nominelle verdien som er fastsatt for et verdipapir eller en eierandel. For en obligasjon er pålydende normalt beløpet utstederen skal tilbakebetale ved forfall, og rentebetalingene beregnes ofte med utgangspunkt i dette beløpet. For aksjer er pålydende den delen av aksjekapitalen som hver aksje representerer, og må skilles fra markedsverdien, som bestemmes av hva investorer er villige til å betale for aksjen. Den engelske betegnelsen er par value eller face value.

Realisert avkastning

Den avkastningen en investering faktisk har gitt i en bestemt periode, basert på observerte kursendringer og mottatte kontantstrømmer som renter eller utbytte. Realisert avkastning viser dermed det faktiske utfallet i ettertid og må skilles fra forventet avkastning, som er et estimat på fremtidig avkastning. Dersom investeringen er solgt, omfatter den realiserte avkastningen også den faktiske gevinsten eller det faktiske tapet ved salget.

Realopsjon

En mulighet, men ikke en plikt, til å endre en investeringsbeslutning senere dersom ny informasjon blir tilgjengelig. Realopsjoner kan for eksempel være retten til å utsette, utvide, redusere eller avvikle et prosjekt. Fleksibiliteten kan ha betydelig økonomisk verdi, særlig når fremtidige kontantstrømmer er usikre. Begrepet bygger på samme grunnidé som finansielle opsjoner, men gjelder beslutninger knyttet til reelle investeringer og virksomhet.

Realrente

Renten eller avkastningen justert for inflasjon, og viser dermed hvor mye kjøpekraften faktisk øker over tid. Dersom den nominelle renten er 5 % og inflasjonen er 2 %, er realrenten omtrent 3 %. Mer presist kan sammenhengen beregnes ved hjelp av Fisher-ligningen. Realrenten må skilles fra nominell rente, som ikke tar hensyn til endringer i prisnivået.

Refinansiering

Erstatning av eksisterende gjeld med ny finansiering, vanligvis for å oppnå bedre rentevilkår, lengre løpetid, lavere terminbeløp eller en mer hensiktsmessig kapitalstruktur. Refinansiering kan innebære at ett lån byttes ut med et nytt, eller at flere lån samles i én finansiering. For selskaper brukes begrepet også når eksisterende lån eller obligasjoner fornyes eller erstattes før eller ved forfall, noe som kan redusere eller utsette refinansieringsrisiko.

Refinansieringsrisiko

Risikoen for at en låntaker ikke klarer å erstatte eller fornye gjeld når den forfaller, eller bare får gjort det på vesentlig dårligere vilkår. Risikoen er særlig høy for virksomheter med mye kortsiktig gjeld eller store låneforfall samlet på kort tid. Dersom tilgangen på kreditt svekkes eller rentene stiger, kan refinansiering bli dyrere eller i verste fall umulig. Begrepet er nært knyttet til likviditetsrisiko, men gjelder mer spesifikt risikoen knyttet til å skaffe ny finansiering når eksisterende gjeld forfaller. Det engelske begrepet «Funding risk» brukes også på norsk.

Registreringsdato for utbytte

Datoen som avgjør hvilke aksjonærer som er registrert som eiere og dermed har rett til et vedtatt utbytte. For norske børsnoterte aksjer vil investorer som kjøper aksjen på eller etter ex-datoen normalt ikke ha rett til det aktuelle utbyttet, fordi handelen ikke rekker å bli registrert innen registreringsdatoen. Registreringsdatoen må skilles fra betalingsdatoen, som er dagen utbyttet faktisk utbetales. Den engelske betegnelsen er record date.

Regresjon

En statistisk metode som brukes til å undersøke og estimere sammenhengen mellom en avhengig variabel og én eller flere forklaringsvariabler. Regresjonsanalyse kan blant annet brukes til å anslå hvordan den avhengige variabelen forventes å endre seg når en forklaringsvariabel endres, og til å lage prognoser. Forskjellen mellom en observert verdi og verdien modellen predikerer, kalles et residual. En vanlig variant er lineær regresjon, der sammenhengen modelleres som en rett linje.

Rentedekningsgrad

Rentedekningsgraden viser i hvor stor grad resultatet (før rentekostnader) kan dekke rentekostnadene. Her bør absolutte minimum være 100 % dekning som gir et 0-resultat før skatt. For å ha en buffer bør nivået være på minimum 300 %.

Formel: (Ordinært resultat før skattekostnad + Rentekostnader) x 100 / Rentekostnader

rente etter skatt

Den effektive rentekostnaden for en låntaker etter at verdien av skattefradraget for rentekostnader er tatt hensyn til. For et selskap med fradragsberettigede renter beregnes den ofte som nominell rente multiplisert med (1-skattesatsen). Dersom renten er 6 % og skattesatsen er 22 %, blir renten etter skatt 4,68 %. Begrepet brukes blant annet ved beregning av WACC, fordi gjeldskostnaden reduseres av rentefradragets skatteskjold.

Rentefaktor

Faktoren et beløp multipliseres med for å ta hensyn til rente i én periode. Ved en rente på r er rentefaktoren normalt 1+r, slik at en rente på 5 % gir en rentefaktor på 1,05. Over flere perioder brukes rentefaktoren gjentatte ganger, slik at beløpet vokser med rentes rente-effekten. Begrepet brukes særlig ved beregning av fremtidsverdi og omtales også som oppregningsfaktor..

Rentefradragets skattefordel / renteskattebesparelse

Den økonomiske fordelen som oppstår fordi rentekostnader normalt kan trekkes fra i skattepliktig inntekt, slik at selskapets skatt reduseres. Dersom et selskap for eksempel betaler 1 million kroner i fradragsberettigede renter og skattesatsen er 22 %, gir rentefradraget isolert sett en skattebesparelse på 220 000 kroner. Denne fordelen gjør gjeldsfinansiering billigere etter skatt og inngår blant annet i beregningen av WACC og justert nåverdi (APV).

Rentens terminstruktur

Sammenhengen mellom rentenivået og løpetiden på rentebærende investeringer med ellers sammenlignbar risiko. Terminstrukturen viser dermed hvordan korte og lange renter forholder seg til hverandre på et gitt tidspunkt, og fremstilles ofte som en rentekurve. En stigende rentekurve innebærer at lange renter er høyere enn korte renter, mens en fallende kurve innebærer det motsatte. Terminstrukturen påvirkes blant annet av forventninger til fremtidige renter, inflasjon, økonomisk vekst og risikopremier. Den engelske betegnelsen er term structure of interest rates.

Rentes rente

Effekten som oppstår når opptjente renter legges til kapitalen og selv gir grunnlag for nye renter i senere perioder. Kapitalen vokser dermed raskere enn ved enkel renteberegning, fordi man etter hvert får rente både på det opprinnelige beløpet og på tidligere opptjente renter. Effekten blir sterkere jo høyere renten er, jo oftere rentene kapitaliseres, og jo lengre tid kapitalen forrentes. Den engelske betegnelsen er compound interest..

Renteswap

En avtale mellom to parter om å bytte rentebetalinger beregnet på et avtalt nominelt hovedstolsbeløp over en bestemt periode. Vanligst er at den ene parten betaler fast rente og mottar flytende rente, mens den andre gjør det motsatte. Selve hovedstolen skifter normalt ikke eier. Renteswapper brukes blant annet til å styre renterisiko, for eksempel ved å gjøre et lån med flytende rente økonomisk tilsvarende et lån med fast rente. Den engelske betegnelsen er interest rate swap..

Renteterminkontrakt

En avtale der to parter på forhånd fastsetter en rente som skal gjelde for en bestemt fremtidig periode på et avtalt nominelt hovedstolsbeløp. Når perioden begynner, avregnes normalt forskjellen mellom den avtalte renten og den aktuelle markedsrenten, uten at selve hovedstolen utveksles. Renteterminkontrakter brukes særlig til å sikre fremtidige låne- eller plasseringsrenter mot uønskede renteendringer. Den vanligste engelske betegnelsen er Forward Rate Agreement (FRA).

Residualinntektsmetoden

En verdsettelsesmetode der verdien av egenkapitalen beregnes som bokført egenkapital pluss nåverdien av fremtidig residualinntekt. Residualinntekten er resultatet som gjenstår etter at man har trukket fra et krav til avkastning på den bokførte egenkapitalen, altså den delen av resultatet som overstiger egenkapitalkostnaden. Metoden er særlig nyttig når bokførte verdier er informative og kontantstrømmer eller utbytte er vanskelige å estimere. Den engelske betegnelsen er Residual Income Valuation eller Residual Income Model.

Residualledd

Den delen av en observert verdi som ikke forklares av en statistisk modell. I en regresjonsanalyse er residualleddet forskjellen mellom den faktiske observerte verdien og verdien modellen predikerer. Residualleddene brukes blant annet til å undersøke hvor godt modellen passer dataene og om modellens forutsetninger ser ut til å være oppfylt. Residual er den vanligste betegnelsen; i teoretiske modeller brukes feilledd om den tilsvarende, men uobserverbare, tilfeldige komponenten.

residualresultat / residual income

Resultatet som gjenstår etter at man har trukket fra et beregnet avkastningskrav på kapitalen som er bundet i virksomheten. I egenkapitalverdsettelse beregnes residualresultatet typisk som årsresultat minus bokført egenkapital multiplisert med egenkapitalkostnaden. Et positivt residualresultat betyr dermed at selskapet har tjent mer enn eiernes avkastningskrav, mens et negativt residualresultat betyr at avkastningen ikke har vært tilstrekkelig. Begrepet er sentralt i residualinntektsmetoden og omtales på engelsk som residual income.

Restverdigaranti

En avtale der en part garanterer at en eiendel skal ha en bestemt verdi ved slutten av en avtalt periode. Ved leasing innebærer dette typisk at en tredjepart må dekke hele eller deler av forskjellen dersom leasingobjektets faktiske verdi ved avtalens slutt er lavere enn den garanterte restverdien. Restverdigarantien reduserer dermed utleierens/leasingselskapets restverdirisiko, men innebærer samtidig at garantisten overtar en del av denne risikoen.

Resultat per aksje (EPS)

Nettoresultat dividert på totalt antall utestående aksjer. Den engelske betegnelsen er Earnings per Share (EPS).

Resultatregnskap

En regnskapsoppstilling som viser virksomhetens inntekter og kostnader i løpet av en bestemt periode, og hvordan disse fører frem til periodens resultat. Oppstillingen viser typisk blant annet driftsinntekter, driftskostnader, driftsresultat, finansinntekter, finanskostnader, skatt og årsresultat. Resultatregnskapet brukes til å vurdere virksomhetens lønnsomhet og må skilles fra balansen, som viser virksomhetens økonomiske stilling på et bestemt tidspunkt.

Rettet emisjon

En emisjon der nye aksjer tilbys til en begrenset krets av investorer i stedet for til alle eksisterende aksjonærer. Formålet kan være å hente kapital raskt, få inn strategiske investorer eller gjennomføre finansiering på en mer effektiv måte. En rettet emisjon kan føre til utvanning for aksjonærer som ikke får delta, og må derfor vurderes opp mot prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Den engelske betegnelsen er private placement eller directed share issue.

Revisor

En uavhengig fagperson som kontrollerer om et foretaks årsregnskap er utarbeidet i samsvar med gjeldende regler og gir et pålitelig bilde av virksomhetens økonomiske forhold. Revisor vurderer blant annet regnskapsføringen, intern kontroll og dokumentasjonen som ligger til grunn for regnskapet, og avgir en revisjonsberetning. I Norge er statsautorisert revisor den beskyttede yrkestittelen for personer som har godkjenning til å utføre lovpliktig revisjon.

Revolverende kredittramme

En kredittramme der kunden kan trekke på, tilbakebetale og deretter benytte kreditten på nytt så lenge samlet utestående beløp holder seg innenfor den avtalte rammen. Kunden betaler normalt renter på den delen av kreditten som faktisk er benyttet, og kan i tillegg måtte betale provisjon på ubrukt ramme.

Kassekreditt og enkelte bedriftsfasiliteter er typiske eksempler. Revolverende rammer brukes også for eksempel til opphandling av utstyr via tredjepart. Eksempel kan en kunde ha en revolverende ramme hos et leasingselskap for opphandling av IT-utstyr hos en spesifikk leverandør.

Den engelske betegnelsen er revolving credit facility eller revolver.

Risikoaversjon

En preferanse for å unngå risiko, slik at en investor normalt foretrekker et sikkert utfall fremfor et usikkert utfall med samme forventede verdi. En risikoavers investor vil derfor kreve høyere forventet avkastning for å være villig til å ta mer risiko, noe som kommer til uttrykk gjennom en risikopremie. Begrepet er sentralt i finans fordi graden av risikoaversjon påvirker blant annet porteføljevalg, avkastningskrav og prising av risikable investeringer..

Risikofri rente

Avkastningen en investor kan oppnå uten å påta seg kredittrisiko eller annen vesentlig risiko for tap. I finans brukes den som referanse for prising og avkastningskrav, blant annet i CAPM og ved diskontering av sikre kontantstrømmer. I praksis finnes det ingen helt risikofri investering, men renten på kortsiktige statspapirer i en stabil valuta brukes ofte som tilnærming. Den engelske betegnelsen er risk-free rate..

Risikopremie

Den ekstra forventede avkastningen en investor krever for å investere i en risikabel investering fremfor en risikofri plassering. Risikopremien fungerer som kompensasjon for usikkerheten investoren påtar seg, og vil normalt være høyere jo større risiko investeringen har. I CAPM beregnes aksjens risikopremie som investeringens beta multiplisert med markedets risikopremie. Den engelske betegnelsen er risk premium..

R-kvadrat (R²) / forklaringsgrad

Et statistisk mål på hvor stor andel av variasjonen i den avhengige variabelen som forklares av regresjonsmodellen. R² ligger normalt mellom 0 og 1, der en høy verdi betyr at modellen forklarer en stor del av variasjonen i dataene, mens en lav verdi betyr at mye av variasjonen forblir uforklart. Målet brukes ofte til å vurdere modellens forklaringskraft, men en høy R² betyr ikke nødvendigvis at modellen er god eller at sammenhengene er kausale. Ved modeller med flere forklaringsvariabler brukes også justert R², som korrigerer for antall variabler i modellen. I en CAPM-regresjon kvadratet av korrelasjonen mellom aksjens og markedets meravkastning.

Sale-and-leaseback / salg og tilbakeleie

En transaksjon der en virksomhet selger en eiendel og samtidig inngår en leasingavtale som gjør at den fortsetter å bruke eiendelen etter salget. Formålet er ofte å frigjøre kapital som tidligere var bundet i eiendelen, samtidig som virksomheten beholder bruksretten. Ordningen brukes blant annet for eiendom, kjøretøy og produksjonsutstyr, og kan forbedre likviditeten uten at virksomheten må slutte å benytte eiendelen. På norsk brukes gjerne det engelske begrepet sale and leasback.

Salgsopsjon / put

En finansiell opsjon som gir eieren rett, men ikke plikt, til å selge en underliggende eiendel til en fastsatt innløsningspris på eller innen en bestemt dato. En europeisk opsjon kan bare innløses på forfallsdatoen, mens en amerikansk opsjon kan innløses når som helst frem til og med forfall. «Put» brukes svært mye også på norsk.

Samsvarsprinsippet (for finansiering)

Et prinsipp om at løpetiden på finansieringen bør tilpasses levetiden eller kapitalbindingstiden til eiendelene som finansieres. Langsiktige eiendeler bør derfor normalt finansieres med langsiktig kapital, mens kortsiktige eiendeler kan finansieres med kortsiktig gjeld. Hensikten er å redusere likviditetsrisiko og refinansieringsrisiko ved å sørge for at finansieringen ikke forfaller vesentlig tidligere enn eiendelene forventes å frigjøre kapital. Den engelske betegnelsen er maturity matching principle eller matching principle.

Samurai-obligasjoner

Obligasjoner utstedt i japanske yen i det japanske kapitalmarkedet av en utenlandsk utsteder. En norsk eller amerikansk virksomhet som utsteder obligasjoner i yen i Japan, kan dermed utstede en Samurai-obligasjon. De er en type utenlandsobligasjon og må skilles fra Euroyen-obligasjoner, som er denominert i yen, men utstedes utenfor Japan. Den engelske betegnelsen er Samurai bonds.

Scenarioanalyse

En metode for å undersøke hvordan resultatet av en investering, verdsettelse eller beslutning påvirkes dersom flere sentrale forutsetninger endres samtidig. Man utarbeider typisk ulike sammenhengende scenarioer, for eksempel et basis-scenario, et optimistisk scenario og et pessimistisk scenario, og beregner utfallet under hvert av dem. Metoden brukes til å synliggjøre usikkerhet og forstå hvilke kombinasjoner av forhold som kan gi særlig gode eller dårlige resultater. Den må skilles fra sensitivitetsanalyse, der man normalt endrer én variabel om gangen.

Sensitivitetsanalyse

En metode for å undersøke hvordan resultatet av en beregning eller beslutning påvirkes når én sentral forutsetning endres om gangen, mens de øvrige holdes uendret. I investeringsanalyse kan man for eksempel teste hvordan netto nåverdi (NPV) påvirkes av endringer i salgspris, volum, kostnader eller avkastningskrav. Metoden brukes til å identifisere hvilke variabler resultatet er mest følsomt for og hvor usikkerheten har størst betydning. Den må skilles fra scenarioanalyse, der flere forutsetninger normalt endres samtidig.

Serielån

Et lån der avdragsbeløpet er like stort i hver termin, slik at restgjelden reduseres jevnt gjennom løpetiden. Fordi rentene beregnes av en stadig lavere restgjeld, faller rentekostnaden og dermed også terminbeløpet over tid.

Sharpe-ratio

Et mål på hvor mye meravkastning en investering eller portefølje har gitt per enhet total risiko. Den beregnes som avkastningen utover risikofri rente dividert på avkastningens standardavvik. En høy Sharpe-ratio innebærer at investeringen har gitt mye meravkastning i forhold til risikoen som er tatt, og brukes derfor ofte til å sammenligne risikojustert avkastning mellom fond og porteføljer. Målet bygger på total risiko, i motsetning til mål som bare ser på systematisk risiko..

Shortsalg

Salg av et verdipapir som investoren ikke eier, vanligvis ved først å låne verdipapiret og deretter selge det i markedet. Hensikten er å tjene på et forventet kursfall ved senere å kjøpe verdipapiret tilbake til en lavere pris og levere det tilbake til utlåneren. Dersom kursen i stedet stiger, kan tapet bli stort og i teorien ubegrenset. Shortsalg brukes blant annet til spekulasjon, sikring og arbitrasje.

Sikring / hedging

En strategi for å redusere risikoen for tap ved å ta en posisjon som helt eller delvis motvirker verdifall i en annen posisjon eller eksponering. En virksomhet kan for eksempel sikre valutarisiko, renterisiko eller råvareprisrisiko ved hjelp av derivater som terminer, futures, opsjoner eller swapper. Formålet er normalt ikke å øke forventet avkastning, men å gjøre fremtidige kontantstrømmer eller verdier mer forutsigbare. Den engelske betegnelsen hedging brukes også svært mye på norsk.

Skattemessig underskudd / Net Operating Loss (NOL)

Et negativt skattemessig resultat som oppstår når fradragsberettigede kostnader og andre fradrag overstiger skattepliktige inntekter i en periode. Underskuddet kan normalt ikke gi negativ skatt det året det oppstår, men kan etter reglene brukes til å redusere skattepliktig overskudd i senere år som fremførbart underskudd. Skattemessig underskudd må skilles fra regnskapsmessig underskudd, fordi skattemessige og regnskapsmessige inntekter og kostnader kan behandles forskjellig. Den engelske betegnelsen net operating loss (NOL) brukes ofte i Norge.

Spekulere

Å ta en finansiell posisjon med mål om å tjene på forventede endringer i priser, renter, valuta eller andre markedsvariabler. En investor som spekulerer, påtar seg bevisst risiko fordi utfallet er usikkert, i motsetning til sikring (hedging), der formålet er å redusere en eksisterende risiko. Spekulasjon kan gi både gevinst og tap og skjer blant annet gjennom aksjer, råvarer, valuta og derivater.

Spotkurs

Prisen som gjelder for kjøp eller salg av en eiendel med levering eller oppgjør umiddelbart, eller så raskt som det er vanlig i det aktuelle markedet. I valutamarkedet er spotkursen valutakursen for en valutahandel med ordinært nært forestående oppgjør, mens spotpris brukes mer generelt om blant annet råvarer og verdipapirer. Begrepet må skilles fra terminkurs eller futurespris, som gjelder handel med oppgjør på et fremtidig tidspunkt..

Spotrenter

Renter som gjelder for en investering eller et lån som starter i dag og løper frem til et bestemt fremtidig tidspunkt. Spotrenten for en gitt løpetid kan tolkes som avkastningen på en nullkupongobligasjon med samme løpetid, og brukes blant annet til å diskontere kontantstrømmer som forfaller på ulike tidspunkter. Spotrentene for ulike løpetider danner rentens terminstruktur og brukes til å utlede terminrenter.

standardavvik

Et statistisk mål på hvor mye observasjonene i et datasett typisk varierer rundt gjennomsnittet. Et lavt standardavvik betyr at observasjonene ligger relativt tett rundt gjennomsnittet, mens et høyt standardavvik innebærer større spredning. I finans brukes standardavvik ofte som mål på total risiko eller volatilitet i avkastningen til en investering eller portefølje. Standardavviket er kvadratroten av variansen og uttrykkes i samme måleenhet som observasjonene.

standardfeil

Et statistisk mål på usikkerheten i et estimat, for eksempel et gjennomsnitt eller en regresjonskoeffisient. Standardfeilen viser hvor mye estimatet forventes å variere fra utvalg til utvalg dersom man gjentar undersøkelsen mange ganger. En lav standardfeil innebærer et mer presist estimat, mens en høy standardfeil innebærer større usikkerhet. Standardfeil må skilles fra standardavvik, som beskriver spredningen i selve observasjonene, mens standardfeilen beskriver usikkerheten i et beregnet estimat.

Statsgjeld

Den samlede gjelden som staten har tatt opp for å finansiere tidligere underskudd eller andre finansieringsbehov. Statsgjeld kan bestå av blant annet statsobligasjoner, statskasseveksler og andre lån, og innebærer fremtidige rente- og tilbakebetalingsforpliktelser for staten. Begrepet må skilles fra offentlig gjeld, som også kan omfatte gjeld i kommuner og andre deler av offentlig sektor.

Statsobligasjoner

Obligasjoner utstedt av en stat for å låne penger fra investorer, vanligvis med fast eller flytende rente og en bestemt løpetid. Investorene mottar normalt løpende rentebetalinger og får tilbake hovedstolen ved forfall. Statsobligasjoner i egen valuta regnes ofte som investeringer med svært lav kredittrisiko og brukes derfor gjerne som referanse ved fastsettelse av risikofri rente og andre renter i finansmarkedet.

Stordriftsfordeler

Kostnadsfordeler som oppstår når en virksomhet øker produksjonen eller aktivitetsnivået slik at gjennomsnittskostnaden per enhet faller. Dette kan blant annet skyldes at faste kostnader fordeles på flere enheter, at virksomheten får bedre innkjøpsbetingelser eller kan spesialisere arbeidsoppgaver og utnytte teknologi mer effektivt. Dersom gjennomsnittskostnadene i stedet begynner å øke når virksomheten blir svært stor, omtales dette som stordriftsulemper. Den engelske betegnelsen er economies of scale.

Styret (i et selskap)

Selskapets øverste forvaltningsorgan mellom generalforsamlingene, med ansvar for å forvalte virksomheten, føre tilsyn med den daglige ledelsen og sørge for forsvarlig organisering og kontroll. Styret fastsetter overordnede mål og retningslinjer, behandler saker av større eller uvanlig betydning og fører kontroll med daglig leder. I et aksjeselskap velges styret normalt av generalforsamlingen og har et selvstendig ansvar etter aksjeloven.

Sunk cost

En kostnad som allerede er påløpt og som ikke kan gjenvinnes, uavhengig av hvilke beslutninger som tas videre. Slike kostnader skal derfor normalt ikke påvirke fremtidige økonomiske beslutninger; det relevante er hvilke inntekter og kostnader som faktisk endres mellom alternativene. Å la tidligere investeringer påvirke videre beslutninger kan føre til sunk cost-feilen. På norsk brukes blant annet irreversibel kostnad og påløpt, ikke-gjenvinnbar kostnad, men det engelske uttrykket sunk cost er svært vanlig.

Superprofitt

Resultatet som gjenstår etter at virksomheten har dekket både sine ordinære kostnader og avkastningskravet på kapitalen som er bundet i virksomheten. Positiv superprofitt betyr dermed at virksomheten skaper avkastning utover kapitaleiernes krav, mens negativ superprofitt betyr at avkastningen ikke er tilstrekkelig. Begrepet brukes ofte synonymt med økonomisk profitt, positiv netto nåverdi og residualresultat, og ligger nært EVA, som er en mer spesifikk variant av samme grunnidé (men som ofte brukes som e synonym til superprofitt).

Syndikert banklån

Et lån som ytes av flere banker eller andre långivere i fellesskap til én låntaker, vanligvis fordi lånebeløpet er så stort at én bank ikke ønsker å ta hele kredittrisikoen alene. Én eller flere banker fungerer ofte som tilretteleggere (syndicate agents) og koordinerer låneavtalen, mens deltakerbankene finansierer hver sin andel av lånet. Syndikerte lån brukes særlig ved større selskapsfinansieringer, oppkjøp og prosjektfinansiering. Den engelske betegnelsen er syndicated loan..

Systematisk risiko

Risiko som skyldes forhold som påvirker hele markedet eller store deler av økonomien, for eksempel renteendringer, inflasjon, konjunkturer eller geopolitisk uro. Denne risikoen kan ikke fjernes gjennom diversifisering og omtales derfor også som ikke-diversifiserbar risiko eller markedsrisiko. I CAPM måles systematisk risiko ved hjelp av beta, og det er denne typen risiko investorer i teorien kompenseres for gjennom høyere forventet avkastning.

Tangentportefølje

Den risikable porteføljen som gir høyest mulig Sharpe-ratio, altså størst forventet meravkastning per enhet total risiko. Grafisk er dette porteføljen der en linje fra den risikofrie renten tangerer effisiensfronten, og kombinasjoner av tangentporteføljen og en risikofri plassering danner kapitalmarkedslinjen (CML). I CAPM tilsvarer tangentporteføljen markedsporteføljen under modellens forutsetninger.

Terminalverdi

Verdien, på slutten av en eksplisitt prognoseperiode, av alle kontantstrømmer som forventes å komme etter prognoseperioden. Terminalverdien brukes særlig i DCF-verdsettelse, der det er upraktisk å prognostisere kontantstrømmer år for år i all fremtid, og beregnes ofte ved hjelp av en evigvarende vekstmodell eller en exit-multippel. Deretter diskonteres terminalverdien tilbake til nåverdi sammen med de øvrige kontantstrømmene. Fortsettelsesverdi og videreføringsverdi brukes også som norsk betegnelse, mens terminal value er det engelske uttrykket og terminalverdi er det vanligste å bruke på norsk.

Terminrente / forwardrente

En rente som i dag kan beregnes eller avtales for en låne- eller plasseringsperiode som starter på et fremtidig tidspunkt. Terminrenten kan utledes fra dagens spotrenter og uttrykker den renten som gjør avkastningen ved å investere over hele perioden lik avkastningen ved å investere i flere etterfølgende perioder. Den kan derfor tolkes som markedets implisitte fremtidige rente, men er ikke nødvendigvis en ren prognose for hva den fremtidige spotrenten faktisk vil bli. Den engelske betegnelsen er forward rate.

Term sheet / hovedvilkårsdokument

En oppsummering av de sentrale finansielle og strukturelle vilkårene i en transaksjon. I en fusjon eller et oppkjøp kan det blant annet angi hvem som skal lede det nye selskapet, styresammensetning, hovedkontor og selskapsnavn. «Term sheet» er den vanligste betegnelsen også i norsk transaksjonspraksis.

TEV / total foretaksverdi

Et mål på den samlede markedsverdien av et selskaps operative virksomhet, uavhengig av hvordan den er finansiert. TEV beregnes vanligvis som markedsverdien av egenkapitalen pluss netto rentebærende gjeld, og eventuelt andre finansielle krav som preferansekapital og minoritetsinteresser. Kontanter og andre ikke-operative finansielle eiendeler trekkes normalt fra. TEV (Total Enterprise Value) brukes i praksis ofte synonymt med foretaksverdi (EV).

Tilbakebetalingstid

Tiden det tar før en investering har generert kontantstrømmer som samlet dekker den opprinnelige investeringen.

Tilretteleggerhonorar / underwriting spread

Godtgjørelsen som foretaket betaler til tilretteleggerne (f.eks. investeringsbank) ved en verdipapirutstedelse, ofte uttrykt som forskjellen mellom tegnings-/salgspris til investorene og beløpet utsteder mottar. «Underwriting spread» er vanlig internasjonal betegnelse.

Tilrettelegger / investeringsbank

En investeringsbank eller annen finansiell mellommann som håndterer en verdipapirutstedelse og utformer strukturen. Avhengig av mandatet kan tilretteleggeren også garantere plasseringen. «Underwriter» brukes ofte internasjonalt.

Totalavkastning

Summen av en aksjes utbytteavkastning (dividend yield) og kursgevinst/-tap som andel av startkursen.

Transaksjonskostnad

En kostnad som oppstår ved å gjennomføre en økonomisk eller finansiell transaksjon, utover selve prisen på det som kjøpes eller selges. Eksempler er kurtasje, gebyrer, bid-ask-spread, juridiske kostnader og kostnader ved å innhente informasjon eller forhandle avtaler. I finans kan transaksjonskostnader påvirke lønnsomheten i handel og gjøre enkelte arbitrasjemuligheter ulønnsomme. I økonomisk teori brukes begrepet også bredere om kostnader knyttet til å inngå, overvåke og håndheve avtaler.

Uavhengig risiko

Risikoer som ikke har noen sammenheng med hverandre. Når risikoer er uavhengige, gir utfallet av én ingen informasjon om utfallet av en annen; de er alltid ukorrelerte, selv om det omvendte ikke nødvendigvis gjelder.

Uforpliktet kredittramme

En kredittramme som ikke er bindende for banken; banken har derfor ikke en rettslig plikt til å yte kreditten. Dette kan for eksempel være dersom en et leasingselskap har laget en intern uforpliktende (ukommitert) kredittramme for et selskap i den hensikt å klarere kreditt på et tidlig tidspunkt. Kredittrammen blir ikke forpliktende (kommitert) før opphandling har skjedd og blitt godkjent.

Ugiret beta / asset beta

Et mål på risikoen foretaket ville hatt uten gjeld, altså markedsrisikoen i foretakets eiendeler eller virksomhet uten effekten av finansiell gearing.

Usikret gjeld

Gjeld uten særskilt sikkerhet i bestemte eiendeler. Ved konkurs har långiver bare krav på eiendeler som ikke allerede er stilt som sikkerhet for annen gjeld, innenfor den aktuelle prioriteten.

Utbetalingsdato for utbytte

Datoen da selskapet betaler utbyttet til registrerte aksjonærer.

Utbyttediskonteringsmodell (DDM)

En modell som verdsetter aksjer som nåverdien av de fremtidige utbyttene foretaket vil betale.

Utsatt skattefordel

En regnskapsmessig eiendel som representerer en forventet fremtidig skattebesparelse som følge av midlertidige forskjeller eller ubenyttede skattemessige fradrag. Den kan for eksempel oppstå ved fremførbart underskudd, dersom selskapet forventer å få tilstrekkelig skattepliktig overskudd senere til å utnytte fradraget. Utsatt skattefordel må skilles fra utsatt skatt, som representerer en forventet fremtidig skatteforpliktelse. Hvor mye som kan balanseføres, avhenger av hvor sannsynlig det er at skattefordelen faktisk kan utnyttes.

Utøvelse av opsjon

Når opsjonseieren gjør rettigheten gjeldende og kjøper eller selger den underliggende aksjen til den avtalte innløsningskursen.

Valutaswap

Avtaler der to parter bytter betalinger i ulike valutaer over en bestemt periode, ofte både hovedstol ved start og slutt og løpende rentebetalinger underveis. Valutaswapper brukes blant annet til å skaffe finansiering i en annen valuta eller til å redusere valutarisiko og renterisiko. En vanlig variant er cross-currency swap, der partene bytter både valuta og rentebetingelser, for eksempel fast rente i én valuta mot flytende rente i en annen.

Valutaterminkontrakt

En avtale om å kjøpe eller selge et bestemt beløp i én valuta mot en annen valuta på et fremtidig tidspunkt til en valutakurs som fastsettes når avtalen inngås. Avtalen brukes særlig til å sikre valutarisiko, for eksempel når en virksomhet vet at den skal motta eller betale et beløp i utenlandsk valuta senere. Den avtalte kursen kalles terminkurs, og skiller seg fra spotkursen, som gjelder valutahandel med nært forestående oppgjør. Den engelske betegnelsen er forward exchange contract eller currency forward.

Varelager

Varer som en virksomhet holder for salg, bruk i produksjon eller videre bearbeiding som del av den ordinære driften. Varelager kan blant annet bestå av råvarer, varer under tilvirkning og ferdigvarer, og klassifiseres normalt som omløpsmidler i balansen. Lageret binder kapital frem til varene blir solgt, og størrelsen på varelageret påvirker blant annet arbeidskapital, likviditet og lagerets omløpshastighet.

Varians

Et statistisk mål på hvor mye observasjonene i et datasett varierer rundt gjennomsnittet. Variansen beregnes ved å ta gjennomsnittet av de kvadrerte avvikene fra gjennomsnittet, slik at store avvik får større betydning. En høy varians innebærer stor spredning, mens en lav varians betyr at observasjonene ligger tettere samlet. I finans brukes varians som mål på risiko i avkastningen, og standardavviket er kvadratroten av variansen..

Vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC)

Et mål på selskapets samlede kapitalkostnad, beregnet som et vektet gjennomsnitt av kostnaden på egenkapital og gjeld. Vektene bestemmes normalt ut fra markedsverdien av de ulike finansieringskildene, og gjeldskostnaden justeres for skattefordelen av rentefradrag. WACC brukes blant annet som diskonteringsrente for fri kontantstrøm til totalkapitalen (FCFF) og som referanse ved vurdering av om investeringer skaper verdi. Forkortelsen står for Weighted Average Cost of Capital..

Venturekapitalfond / venturekapitalselskap

Et investeringsfond som tilfører egenkapital til unge selskaper med høyt vekstpotensial, ofte i en tidlig fase der virksomheten fortsatt har betydelig risiko og begrenset tilgang til tradisjonell finansiering. Fondet investerer normalt mot en eierandel og bidrar ofte også med kompetanse, nettverk og strategisk støtte. Målet er å realisere investeringen med gevinst gjennom en senere exit, for eksempel ved salg av selskapet eller børsnotering (IPO). Den engelske betegnelsen er venture capital fund.

Verdipapir

Et omsettelig finansielt instrument som representerer en økonomisk rettighet, for eksempel en eierandel, et pengekrav eller en rett knyttet til en underliggende eiendel. Vanlige verdipapirer er aksjer, obligasjoner, fondsandeler og enkelte derivater. Begrepet brukes både i økonomisk og juridisk sammenheng, men den presise juridiske avgrensningen kan variere etter hvilket regelverk som gjelder.

Vertikal fusjon

En fusjon der målforetakets (overdragende foretaks) bransje leverer til eller kjøper fra oppkjøperens (overtakende foretaks) bransje, altså mellom selskaper på ulike trinn i verdikjeden.

Vertikal integrasjon

En strategi der et selskap utvider virksomheten til flere ledd i samme verdikjede, for eksempel ved å overta en leverandør eller distributør. Bakoverintegrasjon innebærer at selskapet beveger seg mot leverandørleddet, mens fremoverintegrasjon innebærer at det beveger seg nærmere kundene eller distribusjonen. Formålet kan blant annet være å redusere kostnader, sikre tilgang på innsatsfaktorer, få bedre kontroll over kvalitet og levering eller beholde en større del av verdiskapingen internt.

VIX-indeksen

En indeks som måler markedets forventede volatilitet i S&P 500 de neste omtrent 30 dagene, basert på prisene på et bredt utvalg av S&P 500-opsjoner. En høy VIX indikerer at investorene priser inn store kurssvingninger og dermed høy usikkerhet, mens en lav VIX indikerer forventning om roligere markedsutvikling. Indeksen måler forventet volatilitet, ikke om markedet forventes å stige eller falle, og omtales ofte som markedets fryktindeks. VIX beregnes og publiseres av Cboe..

Voksende perpetuitet / evigvarende voksende kontantstrøm

En serie betalinger som fortsetter i all fremtid og vokser med en konstant rate fra periode til periode. Nåverdien av en slik betalingsstrøm avhenger av den første betalingen, diskonteringsrenten og den konstante vekstraten, og forutsetter normalt at diskonteringsrenten er høyere enn vekstraten. Voksende perpetuiteter brukes blant annet i selskapsverdsettelse til å beregne terminalverdi etter en eksplisitt prognoseperiode. Den engelske betegnelsen er growing perpetuity..

Volatilitet

Et mål på hvor mye og hvor raskt prisen eller avkastningen på en investering varierer over tid. Høy volatilitet innebærer store kurssvingninger og dermed større usikkerhet om fremtidig verdi, mens lav volatilitet innebærer mer stabile bevegelser. I finans måles volatilitet ofte ved standardavviket til avkastningen og brukes blant annet i risikomåling, porteføljeanalyse og opsjonsprising.

Warrant / tegningsopsjon

Et finansielt instrument som gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe aksjer til en forhåndsbestemt innløsningspris innen eller på et bestemt tidspunkt. Warrants utstedes ofte av selskapet selv, og når de innløses kan det utstedes nye aksjer, slik at eksisterende aksjonærer kan bli utvannet. Dette skiller dem fra vanlige kjøpsopsjoner, der handelen normalt gjelder allerede eksisterende aksjer. I norsk selskapsrett er frittstående tegningsrett den mest presise lovbestemte betegnelsen på denne typen instrument, jf. aksjeloven § 11-12.

Yieldkurve / rentekurve

En grafisk fremstilling av sammenhengen mellom avkastningskrav eller rente og løpetid for rentebærende verdipapirer med sammenlignbar kredittrisiko. Kurven viser dermed hvilke renter markedet krever for ulike løpetider på et gitt tidspunkt. En stigende yieldkurve betyr at lange renter er høyere enn korte renter, mens en invertert kurve betyr det motsatte. Rentekurve er den vanligste norske betegnelsen, mens yield curve er den engelske.

Yield to call (YTC) / yield til innløsning

Den årlige avkastningen en investor vil oppnå på en innløsningsbar obligasjon dersom obligasjonen holdes frem til en bestemt call-dato og utstederen da innløser den til avtalt innløsningspris. Beregningen tar hensyn til kjøpskursen, kupongbetalingene frem til innløsning og beløpet som mottas ved innløsningen. YTC er særlig relevant når obligasjonen handles over pari og det er sannsynlig at utstederen vil innløse den før ordinært forfall. Avkastning til førtidig innløsning er etter min vurdering en mer presis norsk betegnelse enn «yield til innløsning».

Yield to maturity (YTM) / effektiv avkastning til forfall

Den årlige avkastningen en investor vil oppnå på en obligasjon dersom den kjøpes til dagens markedspris, holdes helt frem til forfall, alle avtalte betalinger mottas som planlagt, og kupongbetalingene reinvesteres til samme avkastning. YTM er dermed den internrenten som gjør nåverdien av obligasjonens fremtidige kupongbetalinger og tilbakebetaling av hovedstolen lik dagens markedspris. På norsk brukes gjerne effektiv rente til forfall eller avkastning til forfall.

Økonomisk merverdi (EVA)

Et mål på hvor mye verdi en virksomhet skaper utover avkastningen kapitalgiverne krever. EVA beregnes normalt som NOPAT minus investert kapital multiplisert med WACC, altså resultatet fra driften etter skatt fratrukket kapitalkostnaden. En positiv EVA betyr at virksomheten skaper verdi utover kapitaleiernes avkastningskrav, mens en negativ EVA betyr at avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnaden ved kapitalen som er bundet i virksomheten. EVA står for Economic Value Added.

Årlig ekvivalent annuitet

Et mål som omregner et prosjekts netto nåverdi (NPV) til et konstant årlig beløp med samme nåverdi over prosjektets levetid. Metoden brukes særlig for å sammenligne gjensidig utelukkende investeringer med ulik levetid, fordi prosjektenes nåverdier da uttrykkes som sammenlignbare årlige beløp. Prosjektet med høyest positiv ekvivalent annuitet vil normalt være mest lønnsomt, forutsatt at prosjektene kan gjentas eller erstattes på sammenlignbare vilkår. Ekvivalent årlig annuitet er etter min vurdering den mest naturlige norske betegnelsen, mens den engelske betegnelsen er Equivalent Annual Annuity (EAA).

Årsrapport

En årlig rapport som gir informasjon om virksomhetens økonomiske utvikling, stilling og aktiviteter. For selskaper inneholder årsrapporten normalt årsregnskapet og kan også inneholde årsberetning, revisjonsberetning og annen informasjon om virksomheten..