Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 8 – del 2
Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å gi følgende salgsinntekter per år målt i mill. kr: 24, 26, 28, 26, 22. Betalbare driftskostnader forventes per år å bli (målt i mill. kr): 17, 19, 21, 19, 17. Prosjektet krever innkjøp av et varig driftsmiddel ved oppstart. Denne investeringsutgiften antas å utgjøre kr 15 mill. Driftsmiddelet avskrives lineært med kr 2.5 mill per år og selges ved utløpet av prosjektperioden. Antatt salgsgevinst (salgssum minus bokført verdi) er kr 1.5 mill. Det forutsettes for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten både på inntekt og eventuelle salgsgevinster betales i inntektsåret (dvs det året skatteforpliktelsen oppstår). Alle inn- og utbetalinger skjer i slutten av året. Arbeidskapitalen ved inngangen til hvert år forventes å utgjøre 25% av salgsinntekten samme år. Prosjektet finansieres med et låneopptak på kr 10 mill og resten ved hjelp av egenkapital. Lånet er et serielån med årlige etterskuddsvise terminer og nedbetales med like store beløp hvert år over fem år. Selskapets skattesats er 27%. Nominell lånerente er 4% per år før skatt. Egenkapitalens avkastningskrav etter skatt er 12 % per år.
Oppgave5
Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt til totalkapitalen i år 1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.
Oppgave6
Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt til egenkapitalen i år 1? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner. Bruk punktum som tusenskiller.
Jeg har hatt greit stor suksess med følgende oppsett.
[]
Sett inn tallene, og du skal få riktig svar. Det fikk i hvertfall jeg.
Spørsmål 7
Du får oppgitt følgende om sannsynligheter og avkastning i % for aksjene A og B i tre mulige tilstander:
| Tilstand | Sannsynlighet | Avkastning A | Avkastning B | ||||
| 1 | 0,5 | 20 | 40 | ||||
| 2 | 0,2 | 28 | 30 | ||||
| 3 | 0,3 | 40 | 24 | ||||
Hva er forventet avkastning i % for aksje A? Oppgi svaret (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.
Her tar du ganske enkelt sannsynligheten for hvert utfall, multiplisert med avkastningen til den tilhørende sannsynligheten, og plusser disse sammen.
(0,5*0,20) + (0,2*0,28) + (????) = ????
Spørsmål 8
En bedrift benytter standardkostregnskap og har 12 regnskapsperioder per år. I januar måned er standard variable tilvirkningskostnader for solgte varer kr 2 140 000. I løpet av måneden har beholdningen av ferdigvarer økt med kr 67 000, mens beholdningen av varer i arbeid har sunket med kr 18 000. Hva er standard variable tilvirkningskostnader for ferdigproduserte varer? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner uten benevning. Bruk punktum som tusenskiller.
Veien til suksess her blir:
Standard variable tilvirkningskostnader for solgte varer +/- beholdningsendring FV
Spørsmål 9:
En bedrift produserer to produkter, X og Y. Produksjonsprosessen krever at de bearbeides i to tilvirkningsavdelinger hvor de legger beslag på samme maskinkapasitet. Vi har følgende opplysninger om kapasitetsgrenser, kapasitetsforbruk, og dekningsbidrag:
| Produkt X | Produkt Y | Total kapasitet | |
| Tilv.avd. 1Tilv.avd. 2 | Timeforbruk per enhet 5 2,5 | Timeforbruk per enhet 2,5 5 | Maskintimer 1 500 1 500 |
| Dekningsbidrag per enhet | kr 620 | kr 400 |
Beregn totalt dekningsbidrag ved den produktkombinasjon som er økonomisk sett mest gunstig. Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.
På eksamen vil de at du skal tegne et diagram, og tegne inn flaskehalsene, og finne optimal mengde på den måten. Jeg hater å tegne, og sverger til denne metoden som – nesten – alltid funker.
Den enkleste måten å løse denne oppgaven på er å sette opp en ligning med to ukjente:
5X +2,5Y = 1500
2,5X + 5Y = 1500
Regn ut denne, finn X og Y, og gang antall X med DB til X og antall Y med DB til Y
Hvis du f.eks. finner ut at X = 200, ganger du 200 med 620 for å finne totalt DB til X.
Oppgave 10
En bedrift produserer to produkter, X og Y. Produksjonsprosessen krever at de bearbeides i to tilvirkningsavdelinger hvor de legger beslag på samme maskinkapasitet. Vi har følgende opplysninger om kapasitetsgrenser, kapasitetsforbruk og dekningsbidrag:
| Produkt X | Produkt Y | Total kapasitet | |
| Tilv.avd. 1Tilv.avd. 2 | Timeforbruk per enhet 5 2,5 | Timeforbruk per enhet 2,5 5 | Maskintimer 1 500 1 500 |
| Dekningsbidrag per enhet | kr 620 | kr 400 |
Hva måtte dekningsbidraget per enhet for X minst ha vært dersom det økonomisk sett skulle ha vært mest gunstig å produsere bare X og 0 enheter av Y? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner uten desimaler.
Her kan du for eksempel sette opp en ulikhet.
Du vet hva optimal mengde X og Y er, fordi det løste du forhåpentligvis i oppgave 9, før du kom ned hit (200X og 200Y). Du må finne ut hva maksimal mengde X er, ettersom det er den det blir spurt om i oppgaven. Maksimalt kan du produsere 300X (1500 timer ledig kapasitet delt på 5 timer pr enhet X i T1)
Ulikheten blir derfor seende slik ut:
200X + 200Y < 300X
Sett inn dekningsbidraget for Y:
200X + 200*400 < 300X
Løs ulikheten, og du har svaret!
Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:
Vipps: 536077