Finans og økonomistyring 2: arbeidskrav 5

God dag, og velkommen tilbake. Artig at dere fortsatt stikker innom bloggen, og håper den er til hjelp.

 

En bedrift benytter standardkostkalkyler og - regnskap i sin økonomistyring. Bedriften produserer ett produkt. Standard bidragskalkylen per enhet ferdigvare for produktet for året 20x1 så slik  ut:

 

Direkte materialkostnader (DM)                                  (4 kg a kr 125)                kr     500

Dirrekte lønnskostnader i T 1 (DL 1)                          (2 timer kr 150)                kr     300

Direkte lønnskostnader i T 2  (DL 2)                           (3 timer a kr 200)             kr    600

Indirekte variable kostnader i T 1                                (2 t a kr 50)                    kr    100

Indirekte variable kostnader i T 2                                (50 % av DL 2)               kr    300

Variable tilvirkningskostnader (VTVK)                                                              kr 1 800

Indirekte variable salgs- og adm.kostnader.                (10 % av VTVK)              kr    180

Totale variable kostnader                                                                                kr 1 980

Budsjettert salgspris                                                                                       kr  3 400

Budsjettert dekningsbidrag                                                                              kr  1 420

 

Budsjetterte faste kostnader for året 20x1 utgjorde i hver avdeling:

Tilvirkningsavdeling 1 (T 1)  kr   4 800 000               

Tilvirkningsavdeling 2 (T 2)  kr   6 000 000

Salgs- og adm. avdeling      kr   3 600 000

Sum faste kostnader           kr 14 400 000

 

Budsjettert salg for januar måned 201x1: 1 600 enheter

 

Virkelig produksjon og salg i januar 20x1:

Satt i produksjon   1 460 enheter

Ferdigprodusert     1 520 enheter

Solgt                    1 550 enheter (Salgsinntekten var kr 4 882 500)

 

En enhet varer i arbeid har fått tilsatt 90% av materialene og er 75% ferdig bearbeidet i tilvirkningsavdeling 1, men ikke påbegynt i tilvirkningsavdeling 2. Når driftsregnskapet settes opp etter bidragsmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard variable tilvirkningskostnader.  Når driftsregnskapet settes opp etter selvkostmetoden, verdsettes beholdningene av tilvirkede varer til standard totale tilvirkningskostnader.

 

Virkelige kostnader i januar 20x1 utgjorde:

 

	Variable	Faste
Direkte material ( 5 775 kg)	721 875
Direkte lønn i T 1 (2 790 t)	523 250
Direkte lønn i T 2 (4 020 t)	735 280
Tilvirkningsavdeling 1	132 950	423 000
Tilvirkningsavdeling 2	380 000	511 000
Salgs- og adm avd	261 400	300 000

 

Oppgave 1:

Hva utgjør forbruksavviket for indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1 i januar måned?  Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller. Hvis avviket er negativt, markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.  Hvis avviket er positivt (gunstig), setter du ikke fortegn foran beløpet.

Her skal vi se på forbruksavviket på de indirekte variable kostnadene i T1, og svaret skal oppgis i kroner. Som du kanskje har forstått er dette det avviket som skiller hva vi etter planen skulle ha forbrukt (standard) gitt den mengden vi har produsert, og hva vi faktisk har forbrukt (virkelig).

Dette spørsmålet fikk vi på forrige arbeidskrav også. Forskjellen da var at vi regnet ut for T2, som slik som denne gang hadde en prosentsats som tilleggssats, noe som «kompliserte» formelen noe. Denne gangen har vi en kronesats på 50, og utregningen blir derfor slik:

Forbruksavvik på ind var. kost = (virkelig tid*standard tilleggssats i kroner) - virkelig indirekte variable kostnader.

 

Oppgave 2

Hva utgjør resultatavviket på inntektene i januar måned? Svaret oppgis i kr uten benevning og uten desimaler. Bruk punktum som tusenskiller.  Hvis avviket er negativt (ugunstig), markerer du det ved å sette minustegn foran beløpet.

Resultatavviket regnes ut ved å finne differansen mellom kalkulert og budsjettert dekningsbidrag. 
Altså: 

Kalkulert DB (realisert salgspris - budsjettert variable kostnader)*virkelig salg
-Budsjettert DB (budsjettert salgspris - budsjettert variable kostnader)*budsjettert salg
=resultatavvik.

Denne gang har vi ikke fått oppgitt i klartekst hva realisert salgspris er, men vi vet at de solgte 1550 enheter, og at inntekten for de salgene var 4.882.500. Derfor er det enkelt nok å regne seg frem til at salgspris er 3.150 kroner.

 

Oppgave 3

En bedrift produserer og selger to produkter.  Kapasitetsforbruk og kapasitetsbegrensninger er som vist i tabellen nedenfor.

 

	Produkt X	Produkt Y	Total kapasitet
	Timeforbruk per enhet	Timeforbruk per enhet	Maskintimer
Tilv.avd. 1	3	2	6 000
Tilv.avd. 2	2	3	6 000
Spesialmaskin	1	0	1 500

 

Salgsprisene er henholdsvis kr 1 980 for produkt X og kr 2 070 for produkt Y. Variable enhetskostnader er kr 1 620 for produkt X og kr 1 350 for produkt Y.

 

Sett opp et diagram. Langs vannrett akse avsetter du antall enheter X. Langs loddrett akse avsetter du antall enheter Y. 

 

Beregn totalt dekningsbidrag ved den økonomisk sett gunstigste produktkombinasjonen. Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

 

Ja, okei. Endelig noen flaskehalsoppgaver. En flaskehals er et fellesbegrep for knappe faktorer en bedrift kan oppleve, som f.eks. tilgang til råvarer, arbeidskraft, hylleareal eller i vårt tilfelle, maskinkraft. Når vi ser på flaskehalsproblemer i dette faget, prioriteres de produktene som gir høyest dekningsbidrag per flaskehalsenhet.

I denne oppgaven blir vi bedt om å tegne opp et kapasitetsdiagram. Dette er de type oppgaver jeg finner mest krevende. Mest fordi jeg suger til å tegne, jeg er utålmodig, og fordi det er vanskelig å sette to strek under en tegning. Jeg skal likevel gjøre et forsøk, siden jeg er så glad i mine medstudenter. Dere må GJERNE komme med tips til slike oppgaver.

I første omgang må jeg imidlertid systematisere dette rotet av en oppgave vi har fått presentert.

 

	Produkt X	Produkt Y	Total kapasitet
	Timeforbruk per enhet	Timeforbruk per enhet	Maskintimer
Tilv.avd. 1	3	2	6 000
Tilv.avd. 2	2	3	6 000
Spesialmaskin	1	0	1 500

Salgspris                           1.980,-                          2.070,-
VK                                    1.620,-                          1.350,-
DB                                    360,-                                720,-

Deretter kan jeg regne ut hva jeg maksimalt kan produsere av hvert av de to produktene i de forskjellige avdelingene ved hjelp av: maskinkapasitet/timeforbruk pr enhet

T1: Kun X: 6000/3 = 2000
T1: Kun Y: 6000/2 = 3000

T2: Kun X: 6000/2 = 3000
T2: Kun Y: 6000/3 = 2000

Deretter plotter jeg dette inn i et (jævla) diagram.

Det er i et av hjørnene av det innerste «området» (der hvor jeg har skravert med grått), at den optimale produktmiksen ligger.

Som dere (kanskje) ser av mine kråketegn og ynkelige forsøk på et diagram, finner jeg at det er i hjørnet M1 at den optimale miksen ligger. Altså 2000Y og 0 X, som gir et dekningsbidrag på 2000*720. I hvertfall godkjente It's Learning dette, så får vi håpe det holder til eksamen også.

Dette kan, så vidt jeg forstår, eventuelt løses ved å tegne en isobidragslinje, og forskyve denne. Dette gjør du ved å ta et gitt antall av én av enhetene, og regner ut det totale dekningsbidraget for det valget, og finner ut hvor mange av den andre enheten du må ha for å oppnå samme dekningsbidrag. F.eks. tar du 500Y, som gir et totalt dekningsbidrag på 360.000(500*720). Ta 360.000 delt på dekningsbidraget til produkt X (360), og du finner hvor mange X-produkter du trenger for å oppnå samme dekningsbidrag som 500Y. Dette blir 1000 enheter. Merk av 500Y og 1000X på diagrammet ditt, og trekk en rett linje. Dette er isobidragslinjen. Denne skal du da etter beste evne parallellforskyve isobidragslinja til du er i ferd med å forlate mulighetsområdet. Det siste punktet den berører på mulighetsområdet representerer optimale produktmiks.

Men som jeg sa til foreleseren min, så er det uaktuelt å sitte som en gjøk å forskyve linjalen på eksamensdagen, stressa og med ustø hender grunnet inntak av x antall kopper kaffe. Du må gjerne gjøre det, men jeg velger heller å regne ut bidragene i hjørnene. 

I de neste oppgavene benytter vi følgende felles oppgavetekst.

Selskap A skal foreta en prosjektinvestering på kr 7,2 mill. Prosjektets netto kontantstrøm      (inntekter minus betalbare kostnader) er kr 1,8 mill det første året og øker deretter med 5% i året. Investeringen avskrives lineært over prosjektets levetid (fire år). Antatt utrangeringsverdi etter utløpet av levetiden er kr 0. Vi forutsetter for enkelthets skyld at de lineære avskrivningene er identiske med de skattemessige avskrivningene, og at selskapsskatten betales i inntektsåret. Selskapets skattesats er 27% og avkastningskravet (veid gjennomsnittlig kapitalkostnad) etter skatt er 7% p.a.

 

På grunnlag av oppgaveteksten lagde jeg følgende oppstilling:

	0	1	2	3	4
Investering	-7200000				0
Årlig netto		1800000	1890000	1984500	2083725
Kontantstrøm	-7200000	1800000	1890000	1984500	2083725
Avskrivinger	0	-1800000	-1800000	-1800000	-1800000
Skattegrunnlag (1)		0	90000	?	283725
Skatt (2)		0	-24300	-49815	-76605,75
KS (3)	-7200000	1800000	1865700	?	2007119,25

(1): (Kontantstrøm - avskrivinger)
(2): (Skattegrunnlag * -0,27)
(3): (Kontantstrøm - skatt)

 

Oppgave 4
Hva blir prosjektets driftsresultat i år 3? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Prosjektet driftsresultat er her det samme som skattegrunnlaget. Da tar du med andre ord nettokontantstrømmen i år 3 minus avskrivinger i år tre - slik jeg har gjort alle de andre årene.

Oppgave 5

Hva blir prosjektets kontantstrøm etter skatt i år 3? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Du ser kanskje mønsteret i de andre årene på hvordan jeg har regnet ut den endelige KS? Jeg har tatt nettokontantstrømmen - skatten. Da skal du klare å finne svaret.

Oppgave 6:

Hva blir avskrivningsbeløpet i år 4? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Vi finner avskrivingsbeløpet ved å ta (investeringsbeløp-utrangeringsverdi)/forventet levetid
I vår oppgave er utrangeringsverdien null.

Oppgave 7:

Hva blir prosjektets nåverdi etter skatt? Oppgi svaret i hele kroner (kun tallet) og bruk punktum som tusenskiller.

Her ser vi igjen på oppstillinga lengre opp i innlegget mitt. For å finne nåverdien legger du bare inn den «endelige» kontantstrømmen og avkastningskravet på kalkulatoren via CF-funksjonen. TIPS: Nåverdien blir negativ, og de siste tre sifrene er 681 (så slipper du avrundingsfeil).

Oppgave 8:

Hva blir prosjektets internrente etter skatt?  Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Bare gjør som du alltid har gjort, trykk på IRR og CPT.

Oppgave 9:

Du setter kr 130 000 i banken.  Innskuddsrenten er 3,25% p.a. Rentene godskrives din innskuddskonto ved utgangen av hvert år.  Hva er renteinntekten for år 6?  Oppgi svaret i nærmeste hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.

Som vi gjorde sist, er én grei løsning på dette å finne ut hva som er på kontoen din ved utgangen av år 6, og utgangen av år 5. Da finner du renteinntekten din ved å ta differansen av dette. Dette kan du bruke kalkulatoren din til:

Etter 5 år:
PV: -130000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 3,25
CPTàFV = 152.543,4815

Så gjør du det samme etter 6 år. Differansen er svaret.

Oppgave 10

Du har tatt opp et lån som er avdragsfritt første året. Renter beregnes og belastes kontoen din i slutten av hver måned. Banken har oppgitt at effektiv rente første året er 16%. Hva er den nominelle årsrenten? Oppgi svaret i prosent (kun tallet) med to desimalers nøyaktighet. Bruk komma som desimaltegn.

Det enkleste er å gjøre det på kalkulatoren ved hjelp av ICONV. Trykk på 2nd og 2-tasten, så får du opp ICONV. Bruk pil ned for å komme ned på EFF. Sett inn 16 på EFF, pil opp og CPT NOM. Da får du svaret (husk å trykke pil ned til C/Y, og se til at den står på 12).

Håper det var til hjelp :)