Bedriftsøkonomisk analyse - arbeidskrav 1
Hei alle førsteårsstudenter ved BI. Ettersom jeg ikke har noen fag med arbeidskrav, tenkte jeg å holde kunnskapen fra finans 1 og 2 ved like ved å hjelpe dere med det helt nye faget «Bedriftsøkonomisk analyse», som består av stort sett det samme som vi hadde i det tidligere faget «finans og økonomistyring». Jeg kommer til å gå gjennom arbeidskravene i samme stil som jeg gjorde i fjor. Jeg hjelper dere på vei, men kommer ikke til å gi dere svaret. Det må dere regne ut selv. Ettersom jeg ikke har tilgang til arbeidskravet selv, vil jeg ikke kunne legge ut en post før jeg har fått sett spørsmålene av noen som tar faget.
Let's go.
Spørsmål 1
En bedrifts balanse viser per 31.12.20x1 kr 15.890.000 i eiendeler og kr 10.140.000 i gjeld. Hva er beløpet for bedriftens egenkapital? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.
Det er fornuftig å bruke et par linjer på å repetere hva balansen er, og hva den skal gi uttrykk for.
Balanseligningen skal gi uttrykk for hvilke økonomiske ressurser bedriften har på et bestemt tidspunkt, og hvordan ressursene er finansiert. Altså viser balansen den finansielle stillingen på et gitt tidspunkt, mens resultatregnskapet til sammenligning viser resultatet av finansiell aktivitet over en gitt periode. Grunnen til at jeg nevner resultatregnskapet er fordi ofte når man leser regnskapet til en bedrift er det som regel rapportert i all hovedsak med resultatregnskapet og balansen.
Balansen deler vi opp i to «avdelinger» eller som vi i praksis skal benytte, to sider av en ligning. Aktiva-siden, som er ressursene dine, og passiva-siden, som er finansieringen av ressursene.
Vi kan altså skrive balanseligninga slik:
#1: Ressursene i en bedrift = finansieringen av ressursene
#2: Anvendelse av kapital = anskaffelse av kapital
#3: Eiendeler er = egenkapital + gjeld
#4: Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld
#5: AM + OM = EK + LG + KG
Egenkapitalen kan vi igjen dele opp i «Opptjent egenkapital» (Egenkapital som er opptjent ved at bedriften har gått i overskudd, uten å betale ut alt overskuddet i utbytte) og «Innskutt egenkapital» (egenkapital som er skutt inn av investorer). For å gjøre det enklest benytter vi:
AM + OM = EK + LG + KG
I oppgaven over får vi oppgitt at eiendelene (AM + OM) er 15.890.000. Gjelden vår tilsvarer 10.140.000. Egenkapitalen blir da ganske enkelt våre aktiva (AM + OM) minus gjelden vår.
Oppgave 2
En bedrift har per 31.12.20x1 kr 10.300.000 i omløpsmidler, kr 14.200.000 i kortsiktig gjeld, kr 16.000.000 i langsiktig gjeld og kr 8.880.000 i egenkapital. Hva er beløpet for bedriftens anleggsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.
AM + OM = EK + LG + KG
Sett inn det du vet, og vips så har du en likning med én ukjent (AM). Det bør du kunne klare å løse ;)
Oppgave 3:
En bedrift har per 31.12.20x1 en egenkapital på kr 1.960.000, kortsiktig gjeld på kr 1.300.000, langsiktig gjeld på kr 1.530.000 og anleggsmidler for kr 3.160.000. Hva er beløpet for bedriftens omløpsmidler? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.
Samme som forrige oppgave. AM + OM = EK + LG + KG
Oppgave 4:
En varehandelsbedrift hadde per 01.01.2014 varer på lager for kr 2.000.000 målt til innkjøpspriser. Bedriften kjøpte i 2014 inn varer for kr 12.000.000. Per 31.12.2014 hadde bedriften varer på lager for kr 2.400.000. Vi ser i denne oppgaven bort fra mva. Hva var bedriftens varekostnad i 2014? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.
Dette handler om periodisering. En utgift skal regnskapsføres som kostnad i samme periode som inntekten den har vært med å skape. Den skal ikke kostnadsføres før den er forbrukt. For å ta et litt hverdagslig eksempel. Hvis du kjøper inn 6 øl den 11. januar, men bare drikker 3 øl i januar, deretter 2 i februar, og den siste i mars. Da skal du ikke kostnadsføre 6 øl i januar. Du skal kostnadsføre 3 øl i januar, 2 øl i februar og 1 i mars. Utgiften din ble til i januar, men kostnaden skjedde først da du forbrukte ølet. Før du hadde drukket det kunne du jo solgt det til lillebroren din?
Så tilbake til oppgaven. Du hadde varer til 2.000.000 ved inngangen til 2014, du kjøpte inn varer til 12.000.000 i løpet av 2014, og du satt igjen med varer til en verdi av 2.400.000 ved utgangen av året.
Det vil altså si at du har varer til en verdi av 400.000 mer enn ved inngangen, men du har handlet inn til 12.000.000. For å se enkelt på det. Du brukte først de 2.000.000 du allerede hadde, så kjøpte du inn for 12.000.000, og på slutten av året hadde du 2.400.000 igjen.
Regnestykket for forbruket blir derfor:
IB + innkjøp - UB
Oppgave 5:
En bedrift selger et vareparti for kr 90.000 inklusive mva. Bedriften benytter den generelle mva-satsen på 25%. Hvor stort er salgsbeløpet netto, dvs uten mva? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.
Her skal du regne ut hva beløpet 90.000 er hvis man trekker fra mva. Du må huske at mva-beløpet er regnet på grunnlag av prisen UTEN mva, og at 25% av 90.000 ikke er mva-beløpet. 90.000 er altså 125% AV NOE. Det vi må finne ut er hva det er 125% av. Det er relativt enkel matematikk. Lykke til.
Oppgave 6
En bedrift kjøper inventar for kr 1.312.500 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen? Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.
Her er det bare å bruke elimineringsmetoden.
Først: Hva er 1.312.500 uten mva? Da har du bare en håndfull igjen å velge i.
Deretter: Hva er mva-beløpet du kan redusere kortsiktig gjeld med? Da har du enda færre å velge i.
Til slutt: Hva er den egentlige verdien av varene du ha plassert på lageret? Det er i hvertfall ikke 1.312.500.
Spørsmål 7
En bedrift kjøper varer for kr 250.000 inkl. mva på kreditt. Mva-satsen er 25%. Hvilke regnskapsmessige virkninger har transaksjonen? Oppgi bokstaven for det svaralternativet du mener er riktig.
Anbefaler samme fremgangsmåte som i spm 6!
Spørsmål 8 og 9.
Dette får du ikke noe hjelp til fra meg altså?
Spørsmål 10
En bedrift har kjøpt diverse produksjonsutstyr og har oppnådd 5% rabatt på leverandørens pris før rabatt. Rabattbeløpet utgjør kr 40.000. Beregn leverandørens pris før rabatt. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.
40.000 kroner er altså 5% AV NOE. Hvordan finner vi ut hva 40.000 er 5% av?
La meg si det sånn. Hvis jeg ville funnet ut hva 10 kroner er 10% av, ville jeg tatt 10/0,10
Har du nytte av bloggen? Vipps en kaffekopp eller et valgfritt beløp:
Vipps: 536077