Bedriftsøkonomi og Finans (markedsførere) – Arbeidskrav 8
Søte Janne har sendt meg spørsmålene til arbeidskrav 8, så her kommer min veiledning. Har ikke fått testet svarene, så håper mine memorative egenskaper er såpass at dette blir riktig, hvis ikke får dere vel bare rope ut da.
Spørsmål 1
Du setter kr 40 000 i banken. Innskuddsrenten er 2,2 % per år. Hva har beløpet vokst til etter fem år? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.
På finanskalkulator (jeg bruker Texas Instruments sin)
PV: -40.000 (husk minus)
N: 5
I/Y: 2,2
CPT–>FV = ?
Spørsmål 2
Hvor mye penger må du sette i banken i dag for at innskuddet skal vokse til kr 50 000 om fem år? Bruk en rentesats på 2,1 % per år. Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.
Kalkulator:
FV: -50000
N: 5
I/Y: 2,1
CPT–>PV = ?
Spørsmål 3
Du tar opp et kortsiktig annuitetslån på kr 60 000. Lånet skal tilbakebetales over to år med like store terminbeløp ved utgangen av hvert kvartal. Lånerenten er 8% per år. Vi ser bort fra andre lånekostnader. Hva er terminbeløpet (=sum renter og avdrag)? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner, og bruk punktum som tusenskiller.
Bruk finanskalkulator f.eks.
PV: -60000
N: 2
I/Y: 8
CPT–>PMT
Svaret du får (PMT) er terminbeløpet
Spørsmål 4
En elektrokjede tilbyr deg «gratis» kreditt i tre måneder. Elektrokjeden oppgir at du kun må betale et gebyr på kr 200 ved kjøp av en vare, men ingen renter, hvis det beløpet du skylder, blir betalt senest etter tre måneder. Anta at du kjøper en vare for kr 4 000, betaler gebyret på kr 200, utsetter betalingen av varen, for så å betale kr 4 000 etter tre måneder. Hva blir den effektive renten per år for denne kreditten? Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.
Du må sette opp de to alternativene og la de danne en differansekontantstrøm
| I dag | Om en måned | Om to måneder | Om tre måneder | |
| Kontant | -4000 | 0 | 0 | 0 |
| Kreditt | -200 | 0 | 0 | -4000 |
| Differansekontantstrøm | 3800(*1) | 0 | 0 | -4000 |
| Effektiv rente (IRR)(*2) | ?% | |||
| Effektiv årsrente(*3) | ?% |
*1 (-200) – (-4000) = 3800
*2: Legg inn kontantstrømmen i kalkulator og finn internrenta. IRR er da effektiv månedsrente.
*3: F.eks. hvis månedsrenta er2,63%, omregner vi til årsrente slik: (1+0,00263)12 – 1 = 36,59%. Gjør det med de tallene du får
EDIT:
Eventuelt kan du gjøre det sånn:
| T0 (i dag) | T1 (3mnd) | |
| Kontant | 4000 | 0 |
| Utsettelse | -200 | -4000 |
| Differansekontantstrøm | 3800 | -4000 |
| IRR (effektiv rente) pr 3mnd | ?? | |
| IRR årlig (fra kort til lang rente) | ?? *(1) |
*(1): (1+r)^t – 1 ==> [(1,?)^4] -1
eks: hvis du finner ut at IRR per tre måneder er 1,7%, regner du ut det sånn: (1+0,017)^4 – 1 = 0,0697537 = 6,98%
Her er tanken den at du regner ut IRR (det vil si effektiv rent) for hvert kvartal (tre mnd). Det vil med andre ord si at heller enn å opphøye i 12, som du gjør når du har månedsrenta, opphøyer du i 4, fordi det er 4 kvartaler i et år. Det er litt mindre trykking, men fremgangsmåten er jo den samme.
Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets nåverdi? Oppgi svaret i millioner kroner med to desimalers nøyaktighet.Spørsmål 5
Legg inn kontantstrømmen i kalkulatoren din, legg inn avkastningskravet = 20% og la kalkulatoren kalkulere nåverdien. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut nåverdi på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.
Spørsmål 6
Et fem-årig investeringsprosjekt forventes å ha følgende kontantstrøm i mill. kroner: ( -10, 3, 4, 5, 4,3). Avkastningskravet er 20% per år. Hva er prosjektets internrente? Oppgi svaret (kun tallet) i % med to desimalers nøyaktighet.
Et par tastetrykk til så har du regnet ut IRR. Hvis du ikke vet hvordan du regner ut IRR på kalkulatoren må du lære deg det. Spander en white russian på en venn, og få han eller henne til å lære deg det.
Vi benytter følgende tall til de neste oppgavene:
Nedenfor er vist et regnskapssammendrag for bedriften North Park ASA. Bedriften driver en mva-pliktig virksomhet.
| Resultatregnskap for året | 20×1 | |
| Driftsinntekter | 70.000.000 | |
| Driftskostnader | 58.000.000 | |
| Driftsresultat | 12.000.000 | |
| Renteinntekter | 150.000 | |
| Rentekostnader | 2.050.000 | |
| Resultat før skattekostnad | 10.100.000 | |
| Skattekostnad | 2.727.000 | |
| Årsresultat | 7.373.000 | |
| Balanse per 31.12. | 20×1 | 20×0 |
| Anleggsmidler | 76.000.000 | 65.000.000 |
| Omløpsmidler | 30.000.000 | 25.000.000 |
| Sum eiendeler | 106.000.000 | 90.000.000 |
| Egenkapital | 33.700.000 | 30.000.000 |
| Langsiktig gjeld | 42.000.000 | 34.000.000 |
| Kortsiktig gjeld | 30.300.000 | 26.000.000 |
| Sum egenkapital og gjeld | 106.000.000 | 90.000.000 |
Tilleggsopplysninger:
Varelager 6.000.000 4.000.000
Kundefordringer 8.000.000 12.000.000
Leverandørgjeld 14.000.000 10.000.000
Varekostnad 31.000.000
Avskrivninger 11.000.000
Gevinst ved salg av brukte
anleggsmidler 120.000
Oppgave 7
Hva var totalkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA i 20×1? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet, og bruk komma som desimaltegn.
Rentabilitet er en metode for å måle resultatet i bedriften opp i mot investert kapital. Når vi måler rentabiliteten til totalkapitalen, slik vi skal i denne oppgaven, måler vi bedriftens avkastning på den samlede kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten vil dermed gi oss et tall på nivået på bedriftens inntjening, og hvor godt man har «drevet butikken». Eller med andre ord: hvor effektiv bedriften har vært til å forvalte de ressursene de har.
Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:
(Driftsresultat + finansinntekter) / gjennomsnittlig totalkapital
I dette regnskapet er finansinntekter det samme som renteinntekter. Det er ofte det, så remember.
Oppgave 8
Hva var egenkapitalens rentabilitet før skatt for North Park ASA i 20×1? Oppgi svaret i % (kun tallet) med en desimalers nøyaktighet og bruk komma som desimaltegn.
Da vi regnet ut totalkapitalrentabiliteten (TKR) så vi hvordan den samlede kapitalen til bedriften forrentet seg. Nå skal vi se på egenkapitalens rentabilitet (EKR), som er veldig interessant for eierne og potensielle eiere av bedriften. Den viser hvordan eiernes investerte kapital utvikler seg. Dersom man står overfor en bedrift som er 100% finansiert av egenkapital (ingen gjeld), vil totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten være like stor. (Det er klare sammenhenger mellom EKR og TKR, og denne kan blant annet illustreres gjennom brekkstangformelen som du finner på side 454 i Sending-boka.) For deg som skal investere penger vil det kanskje være interessant å se hvilke av bedriftene du skal investere i som har høyest egenkapitalrentabilitet. Det som er viktig å huske er at eierne kommer sist når kapitalen skal fordeles. Først skal vareleverandørene, arbeidstakere, bankene osv. ha sine penger. Deretter, hvis det er noe til overs, går det til egenkapitalen.
Egenkapitalrentabiliteten bør som regel være høyere enn totalkapitalrentabiliteten. Dette fordi investorene som skyter inn pengene sine tar en mye høyere risiko enn f.eks. en produsent som selger en vare til bedriften. I tillegg bør den utvilsomt være bedre enn forventet avkastning på markedsporteføljen (f.eks. hovedindeksen på Oslo Børs). Dette fordi det er større risiko knyttet til å ha pengene sine i en virksomhet enn å ha pengene sine investert i hovedindeksen (mao mange bedrifter i forskjellige bransjer). Jo høyere risiko vi tar, jo høyere avkastning vil vi i sum kreve.
Vanligvis ønsker eierne å vite hvor mye av resultatet som går i deres «lomme», derfor er det vanligste å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt, men i denne oppgaven bes vi beregne den før skatt. Da er formelen slik:
ordinært resultat før skatt / gjennomsnittlig egenkapital
Gjennomsnittlig egenkapital får du ved å ta IB egenkapital + UB egenkapital og dele det på 2. IB EK er 30 mill. Hva er UB EK?
Oppgave 9
Alt varekjøp har skjedd på kreditt. Posten leverandørgjeld er i sin helhet gjeld til vareleverandører. Hva ble utbetalt til bedriftens vareleverandører i 20×1? Oppgi svaret (kun tallet) i kroner og bruk punktum som tusenskiller.
Husker dere sammenhengen jeg skrev om tidligere?
IB + tilkomst – avgang = UB
Altså: Balansepostens størrelse på starten av året + det som øker balanseposten – det som reduserer balanseposten = balansepostens størrelse på slutten av året
I denne sammenhengen vil varekjøp (på kreditt) gjøre at balanseposten «leverandørgjeld» øker (fordi du får MER gjeld). Du forstår også at hvis du betaler ned gjelda di, så vil balanseposten reduseres (fordi du får MINDRE gjeld).
MAO:
IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – Utbetalinger til leverandørene = UB leverandørgjeld
Du må huske å plusse på mva på innkjøpet, fordi leverandørgjeld-posten i balansen er inkludert mva (fordi det beløpet som står på fakturaen din er inkludert mva, hvis det gir mer mening)
Denne snur vi på og får følgende oppsett
IB leverandørgjeld + innkjøp (inkl. mva) – UB leverandørgjeld = utbetalinger til leverandører
Varekjøpet husker vi at vi finner ved å snu og vende på lagerligninga: Husk at vareforbruk er det samme som varekostnad (fordi, vi husker jo at en kostnad oppstår når vi forbruker).
Vareforbruk = IB varelager + Varekjøp – UB varelager
Altså:
Varekjøp = Vareforbruk – IB varelager + UB varelager
Husk at varekjøpet skal være inkl mva!
Da er det bare å regne da 🙂
Oppgave 10
Hva var gjennomsnittlig lagringstid for varene i 20×1? Oppgi svaret i hele dager (avrund oppover hvis det er nødvendig).
For å regne ut gjennomsnittlig lagringstid for varer kan man enten først beregne varelagerets omløpshastighet, og deretter dele 360 på denne summen, eller ta gjennomsnittlig varelager delt på varekostnad ganget med 360. Jeg skal presentere begge nedenfor. Hvorfor bruker vi 360 og ikke 365? Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor kjører vi på høyre side av veien? Jeg vet ikke, det bare er sånn…
Når vi snakker om omløpshastigheten til et varelager, snakker vi om hvor mange ganger lageret «byttes ut» pr. år. Det er fint å ha en relativt høy omløpshastighet, da dette som regel betyr at man har mindre kapital bundet i et varelager som tar lang tid å omsette. Dessuten slipper man at varene på lageret blir gamle og taper seg i verdi.
For å beregne varelagerets omløpshastighet får du:
varelagerets omløpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig varelager
Igjen, gjennomsnittlig varelager er (IB varelager + UB varelager) / 2
Når du har funnet omløpshastigheten tar du:
360 / varelagerets omløpshastighet
En annen måte å løse det på, som kanskje går litt fortere
Gjennomsnittlig lagringstid for varer = (gjennomsnittlig varelager * 360) / varekostnad
Tallet du får som svar forteller oss hvor mange dager varene i snitt ligger på lager før de blir solgt.